Jens Stoltenberg: – Norge må satse på det vi vet fungerer!

Den nye Ap-regjeringen vil øke ambisjonene for klimakutt kraftig frem mot 2030. I stedet for et nasjonalt kutt på 55% i 2030 sammenlignet med 1990, varsler nå Regjeringen ambisjoner på opp mot 80% kutt. Dette er svært høye ambisjoner som skal innfris i løpet av veldig få år.

Geir A. Mo – Energigass Norge

Da passer det dårlig at et rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser 6. februar presenterte en analyse for vurderingen av finanspolitikken. Utvalget gir Finansdepartementet og Jens Stoltenberg et klart råd om å sette havvindsatsingen på pause da den aldri vil bli lønnsom. Utvalget anbefaler også å rett og slett å skrote batterifabrikksatsingen og i tillegg CO2 kompensasjonsordningen. Under den ordningen skal staten frem til 2030 tilbakebetale opptil 70 milliarder kroner av innbetalte CO2 avgifter fra kvotepliktige bedrifter.

Fra før vet vi at det er flertall i Stortinget for stanse prosjektet om å elektrifisere Melkøya i Finnmark. Satsingene på CO2 fangst og lagring går vel heller ikke helt på skinner i tillegg til at de er rådyre.

Samtidig er folks transportbehov økende: Elbussene fra Kina fungerer dårlig. Jernbanen har betydelige regularitetsutfordringer og vi flyr som bare det. Det moderne samfunnet er ikke så lett å reversere. En ting som faktisk fungerer er salg av el-biler, der hele 95 % av nybilsalget i januar var elbiler. Det er imidlertid ikke uten problemer det heller, da strøm, grunnet dårlig eller manglende infrastruktur, ikke er like tilgjengelig som det vi har forventninger om. Dess mer strøm til ladning av biler – dess mindre til utvikling av eksisterende og nye bedrifter med ytterligere arbeidsplasser.

Stortinget vedtok før jul at Enova i større grad skal støtte moden teknologi og tiltak i modne markeder for å sørge for raskere bytte til nullutslippsløsninger. Mer satsing på ting vi kan og mindre eksperimentering med andre ord! Et godt vedtak spør du meg – for her er det mye å gripe fatt i!

I Norge i fjor produserte vi biogass tilsvarende ca. 0,8 TWh. Potensialet i Norge er mangedobbelt – kanskje opp mot 10-15 TWh. Flere av medlemsbedriftene til Energigass Norge har store ambisjoner om økt produksjon dersom det skapes tilstrekkelig forutsigbarhet i rammebetingelsene. Vi ser at produksjonen av biogass er sterkt økende også i Europa. Faktisk er potensialet i Europa for biogass tilsvarende hele den norske eksporten av naturgass. I går kom nyheten om at 10% av biogassen som tilføres det danske naturgass nettverket var produsert uten statlig støtte. Det viser at i fremtiden – og med de rette incentiver nå, kan biogass bli både et subsidiefritt og klimanøytralt alternativ innen transport. Et alternativ som også løser et voksende og erkjent avfallsproblem i samfunnet!

Under visse forutsetninger – basert på råstoffet – er biogass ikke bare CO2-nøytral men faktisk CO2-negativ ved at biogass produsert med den beste råvaren kugjødsel trekker CO2 ut av nasjonale CO2-regnskaper. I motsetning til elektrisitet og hydrogen som ikke er klimanøytrale og derfor ikke kan komme under null.

I fjor ble det registrert 5.525 nye lastebiler over 16 tonn totalvekt i Norge. Av disse var 4.242 diesel og 580 på biogass – en økning på nesten 40%. I januar 2025 er det registrert over 60 nye tunge lastebiler på biogass som alene trenger over 2.000 tonn biogass. La oss gjøre et tankeeksperiment for illustrasjonens skyld – hvor mye CO2 hadde vi kuttet hvis det ble registrert 4.242 biogasskjøretøyer i fjor i stedet for diesel?

Ifølge SSB er gjennomsnittlig kjørelengde de første fem årene 5.800 mil for lastebiler og busser. Går vi ut fra et forbruk på 4 liter diesel per mil vil diesellastebilene som ble solgt i fjor forbruke drøyt 100 millioner liter diesel. Det tilsvarer CO2 utslipp på drøyt 270.000 tonn. Hvert år! Kun fra ett års nyregistreringer av diesellastebiler.

Til sammenligning planlegges karbonfangstanlegget på Klemetsrud i Oslo å redusere utslippene med 350.000 tonn CO2 pr år, men først fra 2029 (hvis fremdriftsplanen holder) – til en kostnad foreløpig anslått til 9,5 milliarder kroner. Hva driftskostnadene blir, CO2 fanget på Klemetsrud skal tross alt transporteres og lagres under havbunnen i Nordsjøen, sies det lite om.

Dette ble mye tall – men hovedpoenget er at biogass er en kjent teknologi. Den er her NÅ og den kutter utslipp NÅ. Ikke om 5 år eller 10 år, men i dag!

Prisen for de svære kuttene som er mulig ved økt bruk av biogass er relativt sett lav. Teknologien er kjent – og den fungerer! Energigass Norges medlemsbedrifter bygger fyllestasjoner i høyt tempo samtidig som både industrien og maritim sektor etterspør biogass. Det vi trenger er stabile rammebetingelser og en solid satsning på økt produksjon i Norge i tillegg til å få plass instrumentene i EUs fornybardirektiv og kvotehandelssystem som sikrer at vi også kan importere biogass som supplement til den vi produserer selv, noe som vil bidra til forutsigbarhet og økt satsing på biogassbruk og produksjon i Norge.

Når finansminister Jens Stoltenberg nå blir anbefalt å skrote rådyre og eksperimentelle klimaprosjekter, burde han og Regjeringen snu seg rundt og igangsatte et «biogassgigaprosjekt» på kjent og moden teknologi, slik Stortinget vedtok før jul. Biogass er kanskje ikke det mest spennende å drive med for verken Stoltenberg eller andre klimaambisiøse statsråder. Men; det fungerer og er det en erfaring Jens Stoltenberg burde ha med seg fra sine mange år i NATO så er det at det er bedre å satse på trygge og sikre som en vet fungerer nå – i stedet for å vente på nymotens eksperimenter som kanskje vil virke en eller annen gang inn i fremtiden.

Så, som vi sier i vår bransje – «let’s go for the good shit».