Motsvar til bekymringer rundt GreenLab Nes og Esval Miljøpark

Ronny Langset – daglig leder GreenLab Nes

Vi forstår at etableringen av et nytt mottaks- og behandlingsanlegg for avløpsslam vekker spørsmål, og vi er naturligvis forpliktet til åpen dialog, grundige miljøtilpasninger og samarbeid med lokalsamfunnet.

Dette prosjektet handler ikke bare om å etablere et anlegg for behandling av avløpsslam – det handler om å endre hvordan vi ser på avfall, hvordan vi utnytter ressursene vi allerede har, og hvordan vi skaper en mer bærekraftig framtid gjennom samarbeid og innovasjon.

Fra avfall til ressurs: Endring av perspektiv

Tradisjonelt har avfall blitt sett på som et problem – noe som man må kvitte seg med. Dette synet må endres. Vi står overfor globale utfordringer knyttet til overforbruk av ressurser, tap av biologisk mangfold og klimakrise. For å møte disse utfordringene må vi gå fra en lineær til en sirkulær økonomi, der avfall i stedet blir behandlet som en verdifull ressurs.

Avløpsslam, som tidligere ble betraktet som et biprodukt uten verdi, inneholder næringsstoffer som nitrogen, fosfor og kalium – byggesteiner for alt liv og avgjørende for matproduksjon. For eksempel importerer Norge i dag store mengder kunstgjødsel, som er ressurskrevende å produsere og ofte avhengig av fossil energi, samtidig som verdifulle næringsstoffer i avløpsslam ofte går tapt.

GreenLab Nes AS har som mål å snu dette. Ved hjelp av ny teknologi kan vi:

• Hente ut næringsstoffene fra avløpsslam og bruke dem til å lage bærekraftige gjødselprodukter
• Redusere behovet for kunstgjødsel og samtidig kutte klimagassutslipp fra landbruket
• Fremme oppsirkulering, der næringsstoffer ikke bare resirkuleres, men brukes i produkter med enda høyere verdi

Resirkulering av næringsstoffer: Et kritisk behov

Fosfor er en begrenset ressurs, og store deler av verdens reserver finnes i land utenfor Europa – noe som gjør oss sårbare for geopolitisk usikkerhet. Uten tilstrekkelig tilgang til fosfor vil det være umulig å opprettholde global matproduksjon.

Prosjektet på Esval Miljøpark er en del av løsningen på denne utfordringen. Ved å utnytte metoder for å hente ut fosfor og andre næringsstoffer fra avløpsslam, kan vi sikre at disse ressursene forblir i kretsløpet, samtidig som vi reduserer miljøbelastningen. Dette er ikke bare viktig for Nes kommune, men for hele Norge og Europa, som står overfor økende krav til resirkulering gjennom EU-direktiver og internasjonale avtaler.

Veas: En nøkkelaktør i industriell symbiose

Veas kan være med å spille en sentral rolle i denne prosessen. Som Norges største renseanlegg håndterer Veas avløpsvann fra 800 000 innbyggere, og genererer store mengder slam. Gjennom samarbeid med GreenLab Nes AS kan dette slammet bli en viktig råvare for oppsirkulering. Vi deler ikke opplevelsen om at Oslo kommune leverer sitt problem over til oss. Vi anser det heller som en gavepakke der vi får tilgang på råstoff i stort nok volum til å sikre oppskalert, lønnsom drift av anleggene som vi ønsker oss inn i prosjektet.

Industriell symbiose handler om å koble ulike aktører slik at avfallet fra én prosess blir en ressurs for en annen. Dette skaper både økonomisk og miljømessig gevinst. Eksempler på hvordan dette kan fungere i praksis inkluderer:

• Hygienisering av avløpsslam: Sluttproduktet er sterilt og klart til bruk som jordforbedringsmiddel eller råvare til gjødselproduksjon (fra 2027 med ny prosess)
• Gjenvinning av energi: Energi fra prosessene kan brukes til oppvarming, elektrisitet eller som drivstoff i lokale industrier
• Karbonfangst og -lagring: Vi arbeider med løsninger for å redusere og lagre klimagassene fra prosessen, slik at vi kan bidra til å oppnå klimamålene.

Ved å kombinere Veas sin kapasitet med ny teknologi på Esval kan vi skape en modell for andre regioner, og demonstrere hvordan industriell symbiose kan fremme oppsirkulering av næringsstoffer.

Ikke som på Henningsmoen

Det er også en viktig presisering at det ikke vil være riktig å dra slutninger fra anlegget på Henningsmoen. I vårt tilfelle er det snakk om en jordfabrikk med allerede prosessert slam, som vil si at de sterkeste luktstoffene er brutt ned.

Endringen fra det som ble kalt kompostverket, er at slammet ikke vil bli kompostert, men luktfri og steril jord fra Veas- prosessen (med ny prosess fra 2027) vil blandes med annen type biorest som trevirke, bark og sand for å lage ulike typer jordprodukter. Videre er det tenkt en tilstrekkelig høy pipe fra anlegget hvor slammet skal lagres, slik at lukten minimeres.

Det har ikke vært luktklager fra Henningsmoen etter at pipe ble montert.

Miljøgevinster og samfunnsnytte

Prosjektet vil gi konkrete lokale fordeler:

1. Reduserte klimagassutslipp: Ved å resirkulere næringsstoffer og anvende riktig teknologi kan vi kutte CO2-utslipp knyttet til kunstgjødselproduksjon og avfallshåndtering lokalt og regionalt.
2. Lokal verdiskaping: Anlegget skaper arbeidsplasser og gir lokale aktører tilgang til innovative løsninger. Vi undersøker også hvordan GreenLab Nes AS kan legge til rette for utdanning og forskning, og fungere som et kompetansesenter hvor lokalsamfunnet skal være velkomne til besøk for å lære om sirkulærøkonomi i praksis.
3. Sterkere matsikkerhet: Ved å bruke resirkulerte næringsstoffer kan vi redusere avhengighet av importerte ressurser.

Et prosjekt for fremtiden – i samarbeid med lokalsamfunnet

Vi forstår at prosjekter som dette kan vekke bekymringer, spesielt når det gjelder lukt, støy og andre lokale forhold. Det er likevel ikke til å unngå noen konsekvenser når man skal bygge ny industri. For å dempe prosjektets negative konsekvenser vil det jobbes med å:

• Tilrettelegge for regelmessig dialog med naboer og lokalsamfunn
• Bruke den beste tilgjengelige teknologien for å minimere lukt og andre ulemper
• Utføre regelmessige målinger for å sikre at vi oppfyller strenge miljøkrav.

GreenLab Nes AS og Esval Miljøpark handler ikke bare om resirkulering av avfall – det handler om å være en del av løsningen på noen av vår tids største utfordringer.

Vi håper på et konstruktivt samarbeid med alle berørte parter og at vi sammen med lokalsamfunnet kan skape en løsning som går foran og viser hvordan bedre ressursbruk også kan bidra til lokal vekst.