– Anlegget på Herøya er bare starten, potensialet er enormt

Det norske selskapet Nordic Electrofuel nærmer seg investeringsbeslutning på sitt første anlegg med bærekraftig flydrivstoff. Men hva er egentlig planene? Vi tok en prat med CEO Gunnar Holen og CFO Aina Hegrestad.

Øyvind Paulsen

Selv om også luftfarten jobber hardt med å kutte egne utslipp er det ikke så lett:

Batterier er for tunge, og dermed en dårlig kombinasjon når man skal frakte tungt og langt. Så har vi som kjent flere artikler om hydrogenfly, men dette ligger fortsatt flere år frem i tid – siden det forutsetter både nybygde fly og ny infrastruktur på flyplassene.

Og det er her SAF – eller såkalt bærekraftig flydrivstoff – kommer inn. 

Allerede i dag kan nemlig SAF blandes inn i eksisterende drivstoff, og det uten at man trenger å gjøre endringer på infrastruktur og motorer. Og det er altså dette Nordic Electrofuel jobber med ved å bruke fornybar kraft, hydrogen og CO2 til å produsere såkalt eSAF. 

Det høres jo fint ut. Men er det ikke en stor utfordring at både SAF og eSAF er dyrere å produsere enn tradisjonelt drivstoff?

– Nå er det jo slik at prisen vil gå ned i takt med at produksjonen øker, men det er riktig som du sier at SAF per i dag er et dyrere alternativ. Samtidig stiller EUs fornybarhetsdirektiv tydelige krav til økt innblanding av SAF fra 2025 til 2050. De innfører også karbonskatt og penalties som vil gjøre det dyrere å bruke tradisjonelt flydrivstoff. Det gjør at bruken av både SAF og eSAF vil øke kraftig fremover, sier Aina Hegrestad – CFO i Nordic Electrofuel.

Nærmer seg sin første investeringsbeslutning

– Vi jobber nå med å sette Europas første kommersielle eSAF-anlegg i drift på Herøya. Målet er å ta endelig investeringsbeslutning i andre halvdel av 2025, slik at produksjonen kan starte i 2028. I tillegg har vi også en betydelig pipeline med andre prosjekter, forteller Gunnar Holen – CEO i Nordic Electrofuel.

Hva er det som gjør at dere ligger så godt an?

– Vi har jo utviklet vår egen patenterte teknologi for å lage eSAF, og siden vi er de eneste som har et byggeklart prosjekt har vi fortsatt det vi kaller en «first mover advantage», forteller han til Hydrogen24.

– Noe av det viktigste er jo at vi allerede har en bindende offtake-avtale med P2X-Europe, med avtalt pris og varighet for alt volum fra første fabrikk. Dette er veldig viktig i prosjektfinansieringen. Vi vet at andre også har annonsert offtake, men ikke på hele volumet slik som oss.

– I tillegg er vi det eneste selskapet innen eSAF som har sikret oss EU-støtte på 40 millioner euro, samtidig som vi nyter godt av å jobbe tett med store globale aktører som Hydrom, Mitsubishi og Aramco.

– Sist, men ikke minst, har vi vært i stand til å tiltrekke oss og bygge opp et unikt team av eksperter innen dette feltet, hvor noen av dem har lang erfaring med utvikling av lignende PtX-prosjekter. Teamet vårt har vist seg å være svært dyktig når det gjelder å sikre tilskudd, offtakeavtaler, råvaretilgang, tillatelser og forskningssamarbeid. FEED (Front-End Engineering Design) er nå fullført, og EPCI er klar for anbudsprosessen. At vi har sikret EU-tilskuddet på 40 millioner euro er en tydelig anerkjennelse av vårt team og sender et klart og viktig budskap: Vi har bygget opp både teamet og erfaringen som trengs for å håndtere denne typen prosjekter – noe som er en nøkkelressurs for oss.

Norske F-35 med 40% SAF på tanken

Fra 10 millioner til 1 milliard liter

Nordic Electrofuels pilotanlegg på Herøya blir kalt E-fuel1 og skal etter planen ha en årlig kapasitet på 10 millioner liter e-fuel, hvor det aller meste blir eSAF når det settes i drift. Men det er bare starten.

– Vår langsiktige målsetting er å nå én milliard liter i kapasitet i Norge. Det tilsvarer jo det som brukes totalt av flybensin i Norge. Ut over dette har vi imidlertid et mål om å nå en global kapasitet på mellom 2,5 og 4 milliarder innen 2036, forteller Holen.

– Når det gjelder anlegget på Herøya er det i utgangspunktet et lite anlegg. Men det fine er at vi her kan verifisere vår patenterte teknologi – samtidig som støtten fra EUs innovasjonsfond gjør at opp mot 25% av Capex er dekket.

– Noe av det som gjør dette anlegget så unikt er at vi har alt på plass. I tillegg til offtakeavtaler og EU-støtte innebærer det at vi også har alle nødvendige tillatelser og ikke minst tilgang på nødvendig nettkapasitet, sier Holen.

– Alt dette innebærer at vi nå innen kort tid ønsker å sende ut invitasjon om anbud til en del potensielle aktører som vi allerede har på vår shortliste, sier han.

Vil sikre kapasiteten med flere anlegg i Norge

– I tillegg til Herøya ønsker vi å starte storskalaproduksjon ved seks andre anlegg i Norge, men de prosjektene må vi foreløpig holde litt for oss selv. Fire av disse er relativt modne og kan være i drift rundt 2030. Vi ligger godt an til å nå målet om å produsere rundt 1 milliard liter eSAF innen 2034, sier Holen.

Ny avtale om bærekraftig flydrivstoff inngått

Stor aktivitet i Midtøsten

Planene i Norge er imponerende, men i slutten av 2024 signerte dere også to store intensjonsavtaler. Kan dere fortelle mer om dem?

– Det er riktig. I november signerte vi en intensjonsavtale i Saudi Arabia, der vi blant annet samarbeider med Aramco som skal fange CO2-en for oss. Her har vi allerede blitt tildelt areal til et produksjonsanlegg i Jubail, som er en av verdens største industribyer. Målet her er å starte med et anlegg med en kapasitet på rundt 350 millioner liter i 2029, for så å øke til hele 2,5 millliarder liter innen 2034, så dette er anlegg av store dimensjoner, forteller Holen.

– I tillegg signerte vi en tilsvarende intensjonsavtale med Oman i desember. Begge disse landene ligger jo gunstig til med tanke på sol- og vindkraft, og kan tilby kraftkostnader ned mot halve prisen av hva vi må betale i Norge. Vi snakker da om priser ned mot 20 euro per megawatt. I tillegg er dette land som ønsker å satse på hydrogen og annen grønn industri, og som har tilgang på risikovillig kapital.

– Dette er med andre ord to avtaler med stort potensiale. Uten at jeg nå vil bekrefte navn og lokasjon kan jeg også fortelle at vi opplever bra interesse fra andre deler av verden, og da spesielt i områder med attraktive strømforhold. Så det er spennende tider, forteller Holen.

Det er bare å lære seg navnet Fjord PtX med en gang

Kombinerer ny og kjent teknologi med egne patenter

– På Herøya vil vi starte med å bruke komponenter som allerede er kommersielt tilgjengelig, slik som høytrykks elektrolyse, ikke-katalytisk syngas reaktor og Fischer Tropsch. Så er målet å innføre vår patenterte Syngas-teknologi gradvis i prosessen fordi den er mer effektiv og dermed rimeligere.

– Grunnen til at vi starter med det kjente og sikre er naturligvis at vi ønsker å komme raskt i gang med produksjonen slik at vi kan starte leveringen av eSAF til flybransjen. Det er jo den arenaen vi sikter mot i første omgang, både fordi den er vanskelig å elektrifisere, men også fordi EUs-kvotekrav til innføring av bærekraftig drivstoff gjør at etterspørselen er stor.

– Som ved all elektrolyseproduksjon vil også vi få overskuddsvarme og oksygen som biprodukt. Det gjør det dermed interessant å tilby oksygen til industrielle formål, samtidig som vi kan selge overskuddsvarmen, altså dampen, til fjernvarme, sier Holen.

Offisielt: Norwegian og Norsk e-Fuel er sant

Du nevnte deres egen patenterte teknologi. Hva er det som gjør at den skiller seg ut?

– Det er spesielt to patenter vi har utviklet. Den ene er vår SAFIRE-reaktor med Syngas-teknologi, som vi startet med allerede i 2015. Vi mener jo selv at dette er den mest effektive på markedet, og det har vi også fått bekreftet av flere uavhengige eksperter, inkludert SINTEF og anerkjente professorer fra NTNU. Vi har også et patent kalt «the E-fuel pilot process», som gjør at vi klarer å utnytte hydrogengassen bedre.

– Dette er jo litt teknisk, men den korte forklaringen er at de to patentene bidrar til å forenkle produksjonsprosessen. I praksis får vi en lavere kostnad på grunn av høyere CO2-effektivitet, og med en høyere konvertering av CO2 kan vi også bruke større og bedre komponenter. Resultatet blir dermed høyere oppetid og høyere produksjon på grunn av økt effektivitet. De to patentene bidrar dermed til en mer robust og moden teknologi som også kan brukes inn mot biogass og andre prosesser.

Så når tar dere investeringsbeslutning?

– Vi har som sagt alt vi trenger på plass for å starte byggingen, men venter fortsatt på de siste brikkene i finansieringen. Som nevnt sender vi straks ut invitasjon om anbud til de aktørene vi allerede har på vår shortliste. Her må jeg jo skyte inn at vi har fått gjennomført en livsløpanalyse av prosjektet på Herøya som viser hele 99,9% CO2-unngåelse, i tillegg er vi jo svært stolte av at EUs innovasjonsfond konkluderte med at vi hadde svært høy grad av innovasjon, ga oss full score på teknisk og operasjonell modenhet, og også høy score på finansiell modenhet.

– Det som også er viktig er at vi scoret svært høyt på skalerbarhet, sier Holen. Det er jo slik at det å kunne skalere er nøkkelen for å oppnå en betydelig kostnadsreduksjon.

– Vi mener derfor at vi ligger svært godt an når det gjelder målet om å ta endelig investeringsbeslutning i løpet av de neste månedene, avslutter Holen.

Minifakta om kvotekravene: