Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Sirkulære stemmer Politikk
Illustrasjonsfoto av Stortinget. Foto: Ludvig Gundersen

Stortinget må ta hydrogenansvar

Den norske hydrogennæringen trenger starthjelp. Nå har seks interesseorganisasjoner bedt Stortinget om å ta grep.

Av: Ada Martine Jakobsen (Maritime CleanTech), Knut Arild Hareide (Norges Rederiforbund), Stig Schjølset (Zero), Tor Arne Borge (Kystrederiene), Kristin Svardal (Ocean Hyway Cluster) og Ingebjørg Telnes Wilhelmsen (Norsk Hydrogenforum)

I statsbudsjettet ser regjeringen ut til å gi opp klimamålene for 2030. Norge lar andre land ta utslippskuttene, mens vi kjøper klimakvoter.

Den norske hydrogennæringen er klar til å investere i Norge, men trenger risikoavlastning i startfasen. Nå må Stortinget ta ansvar og sikre nasjonale midler til den europeiske hydrogenbanken.

Hydrogen er det eneste reelle nullutslippsdrivstoffet i tillegg til batterilading. Hydrogen kan erstatte fossilt i industri, skipsfart, tungtransport, bygg og anlegg, luftfart og andre bruksområder som er vanskelige å elektrifisere.

Stortinget har vedtatt en rekke nullutslippskrav for store deler av skipsfarten hvor hydrogen er ett av få reelle nullutslippsalternativ. Likevel mangler det produksjonsvolum til å dekke behovet som vil komme.

Bransjeforeningen Norsk Hydrogenforum har laget en oversikt som viser at det i Norge i dag er 75 prosjekter knyttet til produksjon av inntil 1,3 million tonn hydrogen i 2030, men i løpet av det siste året er flere investeringsbeslutninger utsatt.

Hvorfor kommer de ikke i gang?

Slik det er i dag, er hydrogen for dyrt. CO2- og kvoteprisen vil på sikt jevne ut prisforskjellen mellom fossilt drivstoff og hydrogen, men det vil ta tid. Tid vi ikke har om vi skal nå klimamålene. Vi trenger derfor risikoavlastende virkemidler som gir hydrogennæringen forutsigbarheten den trenger for å satse.

Med dagens virkemidler får vi ikke produsert nok hydrogen i det tempoet som er nødvendig for å nå klimamålene. Regjeringens forslag til statsbudsjett løser ikke utfordringen. Vi må få opp volumene slik at potensielle brukere av hydrogen blir trygge på at det er nok hydrogen tilgjengelig. Oppskalering gir stordriftsfordeler og reduserer kostnadene.

Stortinget vedtok i 2023 at regjeringen skulle komme med en plan for differansekontrakter, som innebærer at staten dekker prisforskjellen mellom fossil energi og hydrogen i en innledende fase. Regjeringen pekte i stedet på at norsk deltagelse i den europeiske hydrogenbanken var tilstrekkelig.

Men bare ett norsk prosjekt har til nå vunnet frem i hydrogenbanken. Det er for lite for at hydrogen virkelig kan skaleres opp og bidra til å nå klimamålene. EU har selv anerkjent at det er flere høyt kvalifiserte prosjekter som tilfredsstiller alle krav og kriterier som ikke vinner frem fordi potten er for liten.

Derfor har den europeiske hydrogenbanken innført en tilleggsordning hvor land kan sette av egne nasjonale midler som de nasjonale prosjektene kan konkurrere om.

Neste utlysning i den europeiske hydrogenbanken rulles ut allerede over nyttår.

Derfor er det avgjørende at Stortinget utnytter denne muligheten til å sette av nasjonale midler, slik at prosjekter som ikke når opp i konkurransen om midler direkte fra den europeiske hydrogenbanken kan få støtte i en påfølgende nasjonal konkurranse.

Denne ordningen krever lite ressurser i det norske virkemiddelapparatet. Vurderingen og rangeringen av prosjektene er allerede gjort i den europeiske hydrogenbanken. Her får man en gryteklar ordning, gratis saksbehandling, rask notifisering med en kostnadseffektiv innretning gjennom auksjon. En betydelig satsing kan kutte inntil 450.000 tonn CO2 i året.

Gjør Norge en slik investering, får vi raske nasjonale utslippskutt, videreutvikling av norsk teknologi og kompetanse og verdiskaping i hele landet.

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Cnytt.no
Kommersielle partnere