Vil bærekraftsrapportering løse biogassmarkedets utfordringer?

I mars 2025 kommer Brønnøysundregistrene med nye, oppdaterte regler for bærekraftsrapportering. Kravene til rapportering kan kanskje bidra til å løse biogassmarkedets utfordringer.

Leder

Biogassanleggene rundt om i landet har ofte opplevd å legge inn tilbud i anbudskonkurranser der klima- og miljø vektes mindre enn forventet. Det er pengene som rår. Lavest mulig gatefee med klima- og miljøvekting på eksempelvis 10%.

Det mest effektive substratet til biogassproduksjon er ofte kommunalt matavfall. Når pengene er det mest dominante styringsparameter, kan også matavfallet like gjerne havne i utlandet, der rammevilkårene gir økonomisk kraft til å by en lavere gatefee enn lokale, norske biogassanlegg.

Løsningen på problemene kan være bærekraftsrapportering.

I løpet av mars neste år vil Brønnøysundregistrene legge frem nye, oppdaterte bærekraftsregler. Samtidig vil stadig flere norske selskaper bli omfattet av bærekraftsrapportering. Og ikke bare de selskapene som må bærekraftsrapportere, men også deres leverandører. For hvordan skal ellers de store bedriftene bærekraftsrapportere om ikke deres leverandører gjør det?

Det betyr at biogassanleggene kan kreve bærekraftsrapportering fra sine kunder og leverandører, slik at de i sin tur kan levere bærekraftsregnskap til sine biogasskunder.

Og her kommer klima- og miljøvekting i anbudene inn.

En høyere vekting på klima- og miljø i de offentlige anbudskonkurransene bør kunne slå mer positivt ut hos de som er i sluttbrukere av biogassproduktene. Enten det gjelder gjødsel eller energi.

Siden flere av biogassmarkedets aktører i Norge er del av virksomheter som enten er deltagere i – eller eies av – aktører i det europeiske biogassmarkedet, bør også dette føre til at man bør kunne kreve at norske rammevilkår for biogass harmoneres med rammevilkår i resten av Europa. Slik at markedets rapportering kan optimaliseres – og bli likt.

Det betyr at målskiven for biogassmarkedet er byråkratene i Finansdepartementet og deres kolleger i de andre nordiske landene, for om svenskene har bedre rammevilkår enn nordmenn, så har danskene kanskje bedre rammevilkår enn svenskene. Så det betyr at skal alle rapportere likt, bør rammevilkårene også være like. Ikke, bedre, ikke dårligere, men like gode.

Du har to uker på deg for å påvirke nye regler for bærekraftsrapportering