Nyheter industri
NAPOPs hydrogendrevne energistasjon har levert solid på pilotprosjektet på Gran. Det skal den fortsette med til ut i november. Fra venstre: Terje Paulsen, Aage Bjørn Andersen og Stian Berg. Foto: NAPOP

– Dette viser at teknologien er god nok

– Vår hydrogenbaserte energistasjon har gått kontinuerlig siden april. Et tydelig bevis på at man nå kan drifte anleggsplasser helt utslippsfritt – selv der man ikke har tilknytning til strømnettet, sier Aage Bjørn Andersen.

Vi har flere ganger omtalt prosjektet på Gran – som altså er i regi av Statens vegvesen, med midler fra Samferdselsdepartementet.

I dag har vi imidlertid pratet med Aage Bjørn Andersen fra NAPOP, og her er det flere ting både landets entreprenører og den norske hydrogenbransjen bør merke seg.

Utslippene skal ned

– Målet har vært å sørge for at utbyggingen av miljøgaten på Gran skal skje mest mulig utslippsfritt, sier Aage Bjørn Andersen fra NAPOP til Hydrogen24. Vi ble derfor invitert med av Hafslund, som bruker sine mobile ladere til å lade anleggsmaskinene. Vårt bidrag har dermed vært å stille med vår hydrogenbaserte energistasjon, som kort fortalt bidrar til å lade Hafslunds mobile ladere. På denne veistrekningen er det riktignok to riggplasser, der den ene får strøm fra det lokale strømnettet, mens den andre altså bruker vår energistasjon, sier Andersen.

– Oppstarten på vår hydrogenbaserte energistasjon var 1. april, og den har i praksis gått kontinuerlig alle arbeidsdagene frem til nå. Ja, vi har faktisk ikke hatt driftstans i det hele tatt, og energistasjonen har levert mellom 650 og 700 kilowatt-timer per døgn i hele denne perioden.

Går på maks – hele arbeidsdagen

– Dette er altså en hydrogenbasert energistasjon som går med nesten maks ytelse i rundt 10 timer hver eneste arbeidsdag (65 kilowatt per time), og vi er naturlig nok svært fornøyd med å få vist frem hvor stabil den er i praksis, sier Andersen. Nå er altså planen at vi skal fortsette helt frem til prosjektet er fullført i november, forteller han.

– Nå er det riktignok ikke aktivitet på byggeplassen på fredager, men i praksis har man altså skrudd på brenselcellen når arbeidsdagen starter på mandag, og så har den blitt skrudd av når arbeidet avsluttes på torsdagen.

– Den hydrogenbaserte energistasjonen har altså levert helt etter planen, og disse erfaringene viser at det nå er helt realistisk å drifte byggeplasser helt utslippsfritt – selv der man ikke har tilknytning til strømnettet. Teknologien er allerede god nok, sier Andersen til Hydrogen24.

Her lader de gravemaskinen med strøm fra hydrogen

Slipper lang saksbehandling

– Det er jo en realitet at mange anleggsplasser ikke har tilgang til strøm, og det gjaldt også på dette prosjektet. Dermed måtte man etablere en midlertidig nettstasjon for å koble seg til nettet, men siden dette er konsesjonspliktige tiltak kan det ofte gå mellom 3 til 6 måneder før dette er på plass, forteller Andersen.

– Enhver planlegging av midlertidige nettilkoplinger blir dermed en litt byråkratisk øvelse, der prosjektets fremdrift raskt blir avhengig av kapasiteten til saksbehandlerne i det offentlige, sier han.

– Med vår hydrogenbaserte løsning vil man imidlertid ikke ha den samme konsesjonsplikten. Det gjør at man kan komme raskere i gang med prosjektene, sier Andersen. 

Hva med kostnadene og tilgangen på hydrogen?

– Per nå er tilgangen på hydrogen begrenset, men vi har et godt samarbeid med de norske hydrogenprodusentene. Per nå får vi vårt hydrogen fra produksjonsanleggene til HYDS, men vi har også avtaler med Nippon Gass og ASKO.

– For oss er det naturlig nok viktig å ha flere å spille på, slik at en eventuell nedetid på et anlegg ikke gir konsekvenser. Her opplever vi for øvrig stor velvilje fra en bransje der alle ønsker å bidra til at prosjektene lykkes. Det samarbeides altså godt, samtidig som både produksjons- og distribusjonsnettet for hydrogen er i ferd med å vokse seg større. Og det er selvsagt viktig. Det vil igjen gi bedre tilgang og lavere transportkostnader – som igjen vil gi lavere priser på hydrogenet.

– Jeg tror  derfor at vi allerede innen kort tid vil være konkurransedyktige på pris. Samtidig er det viktig å ta med alle faktorene når man skal sette opp et slikt regnestykke, sier Andersen.

– Vi mener jo at sammenligningen må være basert på hva som er den reelle kostnaden for entreprenørene ved å benytte seg av nettstrøm. Det innebærer at man må ta høyde for alle ulike tilkoplingsarrangementene og tiden entreprenørene faktisk må sette av til betjene alle søknadene som kreves på de ulike prosjektene. Når alle disse faktorene bakes inn tror jeg faktisk at vår løsning, allerede i dag, kan vise seg å være konkurransedyktig på flere prosjekter, sier Andersen.

Norwegian Hydrogen har signert ny kontrakt

Stor interesse

– Tid er forøvrig et litt undervurdert tema, sier han. For entreprenører som i dag vinner offentlige anbud er det ofte krav om rask oppstart. Dersom det er krav om oppstart innen en måned etter at du vinner anbudet, sier det seg selv at det blir komplisert å måtte vente på for eksempel NVE i tre måneder.

– Dette er selvsagt noe bransjeaktørene er klar over. Og det er nok også grunnen til vi på Gran har hatt mange store entreprenører innom. Interessen for vår hydrogenbaserte energistasjon er altså stor, sier Andersen.

Strengere klimakrav fra Statens vegvesen er bra for hydrogen

Lærte svært mye av prosjektet i Oslo

– Vårt første prosjekt var forøvrig i Kruttveien i Oslo, og det ga oss svært mange erfaringer vi har tatt med oss. Teknologien vi bruker er jo opprinnelig laget for andre formål, så lærekurven var bratt, men også ekstremt nyttig.

– Basert på erfaringene i Oslo har vi blant annet hatt løpende dialog med våre partnere og underleverandører, slik at vi har fått på plass nødvendige endringer og modfiseringer på utstyret. Vår energistasjon ser kanskje lik ut som den første, men vi har altså kommet til 3. generasjon, der den altså fungerer optimalt under tung last, sier Andersen.

Nå blir det utslippsfri byggeplass med hydrogen i Oslo

Bruker dere fortsatt brenselcellen fra Toyota?

– Ja, det stemmer. Det er riktignok gjort noen mindre justeringer på brenselcellesystemet, men i praksis er det den samme brenselcellen du finner i Toyota Mirai. Til arbeid som vi har her på Gran gjør den definitivt jobben.

– Så er det også klart at den ikke vil være tilstrekkelig for enda mer kraftkrevende arbeid, for eksempel ved gruvedrift. Der må man altså bruke kraftigere brenselceller, men de fins det flere av og vi har allerede sett på alternativer opp mot 1,7 MW. Vår jobb er imidlertid ikke å produsere brenselceller. Det vi gjør er tilpasse brenselcellene til å jobbe sammen med batterilagringssystemer og ulike konvertere, slik at energistasjonen dekker kundens behov, sier Andersen.

– Hele poenget er jo at det skal være enkelt i bruk. Når energistasjonen vår er satt på plass er det i praksis bare å vri om nøkkelen. Deretter går alt automatisk, og du kan la den gå en uke eller to, og når du skal hjem er det bare å skru den av igjen. Bak dette ligger det selvsagt mye hardt arbeid, men for kunden er det altså noe ala en «plug&play-løsning», sier Andersen.

Hva med sikkerhet?

– Det er helt grunnleggende, og er noe vi har brukt svært mye tid på. Vi lagrer for eksempel 2-300 kilo hydrogen på anleggsplassen, og da må vi også ta høyde for at den kan ligge i det man kaller sentrale områder, altså i nærheten av boliger og arbeidsplasser.

– På vårt prosjekt i Oslo fikk vi blant annet DNV til å gjennomføre risikoanalyser, og i dette prosjektet har vi brukt HYEX Safety.  Dette er analyser vi bruker som basis i vårt arbeid med å etablere et «Samsvarsplan for bruk av hydrogen på bygg- og anleggsplasser».

– Denne samsvarsplanen skal være i henhold til Brann- og eksplosjonsvernloven pluss tilhørende forskrifter som er relevant i forhold til hydrogen. Vi ønsker altså å etablere en standard for bruk av hydrogen på bygge- og anleggsplasser, slik at dette skal bli langt enklere for entreprenører som har lyst til å prøve vårt produkt, sier Andersen.

– Per nå har vi plass en base som inneholder kravene til utstyret som skal brukes, men også til hvordan man skal betjene utstyret. Det inkluderer naturlig nok alle  avstandskrav man må ta høyde for. Det interessante er at vi ser at det er de samme risikofaktorene som går igjen, samtidig som vi også ser at det er de samme tiltakene man må iverksette. Dette representerer derfor en standard, som vi tror både DSB og bransjen vil være fornøyd med, avslutter han.

— Slik oppdager vi hydrogenlekkasjer

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Cnytt.no

Målet med gebyrdifferensiering

Marianne Haugland, Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs

På tide å gi kundene en gulrot?

Toralf Igesund, Norwaste
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.