Kan få 2 års ekstra gevinst på smartere bærekraftsrapportering

-Vi må rette søkelyset på de store forenklingsprosjektene man kan gjøre, slik at flere vil rapportere enklere og flere kan bruke den innrapporterte informasjonen, sier Kristian Ruth, bærekraftsansvarlig i Finans Norge.

Torbjørn Leidal

Bærekraftsrapporteringsdirektivet inneholder en rekke rapporteringskrav for både store og noterte foretak. Disse rapporteringskravene skal være en del av årsrapporten, som blir levert til Brønnøysund. Det at Brønnøysund samler og tilgjengeliggjør denne informasjonen vil gjøre bærekraftsinformasjon enklere tilgjengelig, mener Finans Norge.

Økt demokratisering – og lavere kostnader

– Det kommer det krav om at denne informasjonen skal ESEF-tagges – dvs. tagget i et spesielt maskinlesbart format. I stedet for å be om informasjonen i HTML eller pdf, muliggjør dette at interessenter kan samle samme KPI fra en rekke selskaper på en brøkdel av tiden. Da får man demokratisert informasjonen på en helt annen måte – og senket informasjonstransaksjonskostnaden – med andre ord spare masse tid, sier Kristian Ruth, bærekraftsansvarlig i Finans Norge. Det er derfor viktig at Brønnøysundregistrene, som skal samle og tilgjengeliggjøre disse rapportene, utvikler mulighet for å samle og nyttiggjøre seg av ESEF-formatet.

Er det noe annet dere mener Brønnøysund kan gjøre for å forenkle bærekraftsrapporteringen?

-Ja, vi ønsker også at innsamling og tilgjengeliggjøringen også skal skje for selskaper som rapporterer standardisert frivillig rapportering. En ting er å gjøre dette for de 1.200 selskapene som får krav på seg etter bærekraftsrapporteringsdirektivet, men om man klarer å gjøre dette for de som rapporterer frivillig kan man spare store penger på informasjonsutvekslingen, sier Ruth.

Bare tenk deg at et lite selskap som får bærekraftspørsmål fra 10 ulike kunder, to-tre banker og noen andre interessenter.  Slik det er i dag har mange av disse utarbeidet egne spørreskjemaer det lille selskapet må bruke masse tid på å fylle ut. Hvis det heller kan vise til at informasjonen som forespørres finnes hos Brønnøysundregistrene kan de spare masse tid, sier Ruth.

Mer kostnadseffektiv rapportering

Disse to grepene, å samle og tilgjengeliggjøre regulatorisk påkrev bærekraftsrapportering og å samle og tilgjengeliggjøre standardisert frivillig bærekraftsrapportering vil kunne redusere kostnadene ved informasjonsutveksling, mener Ruth.

Et annet grep Brønnøysundregistrene kan gjøre, er å samle informasjon selskapet allerede har rapportert til det offentlige i en slags «mappen min-løsning» slik at dette kan brukes som basis for selskapene som skal rapportere. Dette vil være med å redusere rapporteringsbyrden for de rapporterende selskapene, sier Finans Norges bærekraftssjef.

– Eksempelvis hvis et selskap eier tre ulike fabrikker som hver rapporterer inn farlig avfall til Miljødirektoratet, vil det å samle denne informasjonen i «mappen min» og aggregere den opp til selskapsnivå og ikke lokasjonsnivå gjøre det lettere for det rapporterende foretaket.

Et annet eksempel er Elhub. Dekningsgraden på automatiske strømmålere i Norge er svært høy. Strømforbruker til hvert enkelt målepunkt ligger i Elhub. Om et selskap enkelt kan få tilgang til denne informasjonen i den nevnte «mappen min» vil det enkelt kunne rapportere på strømforbruk.

Finans Norge har tatt opp dette med Brønnøysund og eieren Næringsdepartementet – hvordan var responsen?

-Både Finansdepartementet og Næringsdepartementet var positive. Og Norge har jo også en regulatorisk forpliktelse til å legge til rette for innsamling og tilgjengeliggjøring av standardisert frivillig rapportering dette innen 2030. Vi tror at Brønnøysund er såpass digitaliserte i forhold til liknende registre rundt om i Europa, slik at de burde kunne få dette på plass i for eksempel 2028. Da har vi fått realisert gevinsten ved mer effektiv informasjonsutveksling to år før EU-kravet i 2030, avslutter Kristian Ruth, bærekraftsansvarlig i Finans Norge.

I Finanskomiteen innstilling til CSRD var det en forventning om at dette skal være operativt og tilgjengelig før fristen i 2030 nå for noen dager siden.