Norge må gi gass nå

Vi må slutte å importere biodrivstoff. Det må vi lage selv.

Av Pia Farstad von Hall og Nasrin Naimy – Biogass Norge

Den 10. april overleverte Miljødirektoratet rapporten «Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024» til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Den inneholder tiltak som vil redusere utslipp av klimagasser fra alle sektorer i samfunnet fram mot 2035.

Rapporten slår fast at det som frem til nå har vært viktige virkemidler i norsk klimapolitikk – kjøp av kvoter og import av biodrivstoff – bør ta slutt.

De gode nyhetene er at det bør være startskuddet for satsing på et grønt industriløft og nye grønne verdikjeder for å kompensere for redusert olje- og gasseksport i fremtiden.

Fagrådene peker på økt bruk av biogass som et av de viktigste tiltakene fremover for å oppnå klimamålene i både landtransport og sjøtransport, og i landbruket. Det er gledelige nyheter.

Økt produksjon av norsk biogass vil gi et industriløft, verdiskaping på flere milliarder, og potensielt 16.000 nye arbeidsplasser. I tillegg til utslippskutt i mange ulike sektorer.

Problemet er imidlertid at rapporten ikke sier noe om hvordan dette skal skje.

Norsk biogassproduksjon har ligget på et stabilt lavt nivå de siste årene – på tross av økende etterspørsel i markedet. Fjorårets tall ligger på 0,7 TWh. I Danmark har det vært en firedobling i produksjonen på 10 år. Utviklingen i Norge står på stedet hvil, selv om det har vært en økning i tilgang på råstoff.

Samtidig peker rapporten på import som et mulig virkemiddel. Det advarer bransjen sterkt imot. For det første begrenser det klimagevinsten til andre land. Dessuten er det begrenset tilgang på biogass egnet for transportformål på det internasjonale markedet, da mye av produksjonen allerede går til rørnettet i Europa.

Samtidig svekker det en næring som allerede sysselsetter 1.300 personer i lokalsamfunn over hele landet og skaper verdier for 1.500 millioner hvert år.

På oppdrag fra NHO har Boston Consulting Group (BCG) vurdert Norges konkurransekraft i den grønne omstillingen. I rapporten fra januar i år, slås det fast at Norge er blitt en klimasinke.

Framskrivningen viser at 40 prosent av norsk eksport vil forsvinne innen 2050, og at Norge ikke gjør nok for å sikre vekst i grønne verdikjeder. Dermed faller Norge fra fjerdeplass i rangeringen i 2021 til sjuendeplass i år.

BCG peker på biogass som en fremtidens energimiks, med et potensiale på 15–20 TWh i 2050. Det krever større ambisjoner på vegne av det grønne skiftet og sterkere politiske rammer for norsk næringsliv.

Vi må begynne å se på norsk klimapolitikk som et konkurransefortrinn, og ikke en utgiftspost for omfattende kvotekjøp i utlandet. Fagrådene understreker at vi ikke kan fortsette å lene oss tungt på kvoter, da kjøp av utslippsreduksjoner i utlandet vil bli både dyrere og mindre tilgjengelig i årene fremover.

Tiltak som import av grønt drivstoff gir ikke gir grobunn for en kostnadseffektiv klimapolitikk, og gir heller ikke omstilling i Norge.

For å snu utviklingen kreves det at man satser i Norge. Derfor må regjeringen følge opp med konkrete tiltak, i stedet for å legge til rette for import av biogass fra utlandet. Vi har tilgang til rikelig med råstoff, teknologi og vilje til å skape et nytt, sirkulært industrieventyr.

En stor energinasjon som Norge må ha som ambisjon å lede an i det grønne skiftet. Norsk biogassbransje er klare til å levere grønt drivstoff, klimakutt, klimasmart avfallshåndtering og skape fremtidens arbeidsplasser.

Spørsmålet som gjenstår, er om regjeringen har like tydelige ambisjoner på vegne av de nye grønne næringene som vi skal leve av etter oljen, eller om vi fortsetter med en feilslått og kostbar klimapolitikk.

Merk: Denne kommentaren ble først publisert i Dagsavisen.