Sirkulære stemmer
Artikkelforfatteren (den gladeste på bildet) sammen med lokale aktører på et frukt- og grønnsaksmarked i Fortaleza. Privat bilde.

Verden trenger den nordiske biogassmodellen!

Hvorfor trenger den nordiske biogassmodellen et eget navn? Vel, fordi en god historie trenger et godt navn. Og fordi verden trenger å oppdage det. I månedens spalte forklarer Mats Eklund hvordan modellen kan bidra til å løse noen av den urbaniserte verdens største problemer.

Da jeg begynte å fordype meg innen biogass, for 10-15 år siden, ble historiene ofte båret av de som undret seg over teknologien, prosessene og alle mulighetene som fantes med biogass.

Allsidigheten til teknologien ble fremhevet som en fordel: «Du kan fordøye nesten alt, og fra metan kan du produsere elektrisitet, varme, kjøretøy og husholdningsgass»

Jeg innså behovet for å formulere en enda bedre historie enn det,  og tok utgangspunkt i biogassløsningene som fantes i Sverige.

Avfallshåndtering, drivstoff og planteernæring

Den nordiske modellen for biogass har i hovedsak tre ulike produkter/tjenester. Avfallsbehandling , ofte i form av en hygiene- og miljøtjeneste, fornybart drivstoff og fornybar plantenæring .

Dette i motsetning til den vanligste biogassløsningen i Europa, som vokste ut av Tysklands ambisjon om å produsere fornybar strøm. Der førte insentivene til at avlinger som mais ble brukt til å produsere strøm. Den tidligere så vanlige tyske modellen har påvirket bildet av hva biogassløsninger er. Nå for tiden går utviklingen i Tyskland og andre europeiske land i stedet mot den nordiske modellen.

Den nordiske modellen tar sikte på maksimal verdiøkning, der svært lavverdi og til og med plagsomme substrater som kloakkslam, gjødsel, kildesortert matavfall eller avfall fra meierier og slakterier går gjennom en fordøyelsesprosess.

Biogassen oppgraderes til biometan, som kan brukes som drivstoff eller distribueres i gassnettet. De råtnende restene brukes som biogjødsel og binder sammen næringsstrømmene mellom by og land.

Slutt å svartmale karbon!

Mot enda større verdi

Når det gjelder fremtiden for den nordiske modellen i Norden, er det mange interessante muligheter.

Det ene er å fortsette med verdiøkningen i de eksisterende virksomhetene, i form av flytendegjøring av gassen, og den andre handler om pelletisering av fullgjødsel fra fordøyelsen.

Begge tiltakene legger til rette for distribusjon og muligheten for å nå nye markeder.

Fangst og rensing av karbondioksid finnes allerede og planlegges flere steder. Det skaper muligheten til å selge karbondioksid som et nytt produkt. Et annet alternativ for karbondioksid er å kombinere det med hydrogen for å produsere enda mer metan eller andre såkalte e-drivstoff.

I tillegg forskes det mye på ulike typer helt nye produkter, for eksempel organiske syrer til kjemisk industri. og encellet protein til fôrindustrien. Slike produkter kan være samprodusert med de tradisjonelle produktene og har høy verdi.

Løsninger for verdens storbyer

Jeg tror imidlertid at den største fordelen er om den nordiske modellen for biogass kan spres og implementeres i byer rundt om i verden.

Mange steder mangler det fortsatt kloakkrensing og mye av avfallet havner fortsatt på søppelfyllinger, bussene drives av diesel og avlingene reiser ikke tilbake fra byen til gården. Derfor må man fortsette å kjøpe fossil energi og fossil plantenæring samtidig som kloakk og avfall skaper store lokale, regionale og globale bærekraftsproblemer.

Mange byer sliter med store utfordringer, som luftforurensning med tilhørende helseproblemer, avfallsproblemer, vannforurensning, arbeidsledighet, trafikkaos, energisikkerhet og ødelagte næringskretsløp, og det selv om biogassløsninger kan bidra til å løse dem alle.

I tre millionbyen Fortaleza i Nord-Brasil utvikles et såkalt «bus rapid transit system» som skal bruke gassbusser som skal gi renere luft og en bedre trafikksituasjon. Lokale aktører drar nytte av deponigass og planlegger å produsere biogass fra både avfall og kloakk for å drive systemet. Det største deponiet i byen er hver fylt med 750 lastebiler med blandet avfall og kloakken fra de to millioner tilkoblede ender opp med et rør ut til byens kyster. Samtidig trengs biogjødselen for å revitalisere et landbruk i nedgang som lenge bestod av bomullsdyrking.

Ved å koble disse problemene sammen kan det store potensialet til biogassløsninger for å bidra til bærekraftige byer og regioner realiseres.

Norden har kunnskapen

Det er ingen som er bedre rustet til å inspirere verdens byer og regioner med kunnskap om disse smarte systemene enn de som «fant dem opp», nemlig Norden.

Det er heller ingen annen region som har en sterkere global merkevare enn Norden når det gjelder å utvikle bærekraftige sosiale systemer.

Det vi har gjort i de nordiske landene innen biogass er interessant og verdig et eget navn: «Den nordiske modellen for biogass».

Så langt er det et relativt ukjent konsept globalt. Vi har kunnskap, teknologi og sosiale systemer som er i stand til å utvikle smarte systemløsninger som biogass. La oss i Norden løfte blikket, tjene penger og redde verden.

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Cnytt.no

Vegen mot ei grønare framtid

Harald Nyland, Sunnfjord Miljøverk

– Vi må slutte å importere biodrivstoff. Det må vi lage selv

Pia Farstad von Hall, Biogass Norge
Nasrin Naimy, Biogass Norge
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.