Kommunen bestemmer over snøen!

Det var litt vel mye tiddeli-bom i år. Vi må tilbake til det herrens år 2018 for å finne nesten like store tilsvarende snømengder – og vinteren er ikke forbi.

INNLEGG AV TORBJØRN LEIDAL – DIREKTØR EUROPEAN RESOURCE HUB

Google kan trøste oss med at Norgesrekorden for snødybde skal være 585 cm, målt på Grjotrusti i april 1918. Om REG klager på trange og dårlig brøytede gater i Oslo i år, kan BIR takke skjebnen for at ikke 1918 har gjentatt seg. Det er de som har innsamlingsansvaret i Ulvik der målepunktet for rekorden ligger.

Derimot har landets innbyggere bosatt langs veier observert snødybder i hager og oppkjørseler langt over hva klimaendringene har forårsaket. Synderen heter kommunen. Eller retter sagt kommunenes håndlangere. Brøyterne.

Den overraskende store mengden snø har skapt problemer. Hvor skal man gjøre av den? Den tar jo for stor plass der den helt tilfeldig daler ned.

Kommunene har ikke smelteanlegg med stor nok kapasitet. Den kommunale kreativiteten har derfor blitt satt på prøve og løsningene har ett felles trekk. Man sender snøen til noen andre.

Her er et knippe løsninger hentet fra dagspressens notoriske dokumentasjoner denne vinteren:
– Frese snøen inn i hagen til Hvermansen
– Frese snøen inn i hagen til Hans Majestet Kongen (måtte han snarlig tilfriskne)
– Tømme snøen i (Oslo) fjorden som man skal bruke milliardbeløp for å rense senere
– Kjøre diesellastebil langt for å la en annen kommune løse snøproblemet

Sistnevnte eksempel gjelder snøtransport fra Bø i Telemark til Drammen. RFDs lokale plageånd Drammens Tidene har begått miljøregnskap og beregnet at 40 lastebilturer tur/retur deponiet skal stå for utslipp på seks tonn CO2.Basert på 800 gram per kilometer. Det kan nevnes at lengre og flere transporter i vinter har forekommet med enda større utslipp som resultat.

Så kan man stille spørsmålet, som egentlig skulle vært stilt etter rekordåret 1918;

«Men hva skal man gjøre med all snøen, da?»

Ja, si det. Det spørsmålet stiller private husholdninger og næringslivet seg hver dag. For sender du snøen dit den kom fra – veien – vanker det bot på mellom 7.000 og 10.000 kroner. Asker&Bærum viser til brev fra 1989 for bøtleggingen.

Miljøverndepartementet delegerte i 2011 myndighet til Fylkesmannen, nå Statsforvalteren, til å fatte vedtak om håndtering av forurensning og avfallsproblemer knyttet til deponering og dumping av snø. Statsforvalter viser til at Kommunen er forsøplingsmyndighet.

Det er altså opp til kommunen å avgjøre hvordan kommunen behandler snøen samt avgjøre om snøen forurenser eller ikke. Du kan lese hva Statsforvalteren i Nordland skriver om dette HER. Konklusjonen er altså at kommunen bestemmer over snøen. Ingen andre.