Avgifter alene løser ikke Europas utslippsutfordringer

Skatter og avgifter som pålegges energigjenvinningsbransjen blir sett på som den raskeste måten å redusere utslippene i Europa. Like viktig er det å sikre energigjenvinningens rettmessige plass i en sirkulær økonomi, mener adm. dir. i Geminor, Kjetil Vikingstad.

Kjetil Vikingstad, adm. dir. Geminor

EUs økende fokus på beskatning av CO2-utslipp, som er et viktig verktøy i Green Deal og «Fit for 55»-pakken, gjør at nye avgifter implementeres i ulikt tempo rundt om i Europa. Skatteøkningen er først og fremst en monetær mekanisme som foreslås for å redusere CO2-utslippene fra energigjenvinningsbransjen.

Som et svar på dette øker Tyskland fra tidlig neste år skattetrykket på forbrenning av fossilt innhold i avfall, igjennom den såkalte BEHG-avgiften på CO2-utslipp. Samtidig foreslår den norske regjeringen en økning av den eksisterende CO2-avgiften på 85 prosent på avfallsforbrenning både på ETS og ikke-ETS avfall.

Å bruke skatter og avgifter som virkemidler for å redusere fossilt innhold i avfall til energigjenvinning, vil kunne ha en positiv effekt på de lokale utslippene. Spørsmålet nå er hvor effektive disse verktøyene kan være i fremtiden, gitt kompleksiteten til markedsmekanismene som er i sving i bransjen.

Energy-from-Waste-operatørene, som i større grad blir økonomisk rammet av skattebelastningen, er naturlig nok ikke udelt positive til denne utviklingen. Økte produksjonskostnader kan delvis dekkes av de økende prisene på energi, men noen vurderer allerede redusert drift på grunn av de økende utgiftene. Dette betyr i sin tur mindre tilgjengelig energi og oppvarming for europeiske bedrifter og husholdninger.

Et annet argument mot å øke beskatningen for energigjenvinningssektoren er at dette stopper investeringer i bærekraftig teknologi som karbonfangst.

Skatt gir ubalanse i markedet

De dynamiske markedsmekanismene påvirker også situasjonen for forbrenningsanleggene. Så lenge det ikke er lik skattebelastning i alle EU-land, foretrekkes normalt de løsningene som representerer de laveste kostnadene.

Dermed blir operatørene som rammes av beskatning mindre konkurransedyktige. Vårt nærmeste eksempler er i dette tilfellet Sverige, som vil motta stadig mer norsk avfall i takt med økte forbrenningsavgifter i Norge. Det internasjonale markedet vil aldri bli fullstendig balansert før EU- og ikke-EU-medlemmer etablerer felles skatte- og avgiftsbyrder for bransjen.

Som et internasjonalt selskap med virke innen avfallsmegling og håndtering, er vi alltid blant de første til å merke endringer i markedet. Disse endringene kan være konsekvenser av nasjonal beskatning, lokale forskrifter, regional mangel på avfallsmengder, varierende energipriser eller til og med nedstenging av store energigjenvinningsanlegg i Europa. Avfall tilpasset energigjenvinning er en del av et internasjonalt marked der selv mindre endringer kan utgjøre en stor forskjell.

Det er med andre ord mange faktorer som påvirker markedssituasjonen for aktørene. Skatt, som kun utgjør én av disse faktorene, er et politisk verktøy som etter alt å dømme vil bli benyttet i stor utstrekning i årene som kommer, og dermed en faktor operatørene raskt må venne seg til.

Vi vil alltid ha restavfall

Skatt eller ikke skatt: For å kunne oppnå våre utslippsmål i Europa, må myndigheter både nasjonalt og i EU forstå viktigheten av energigjenvinning i et sirkulært perspektiv: Så lenge vi produserer avfall, vil det alltid være restavfall vi ikke kan resirkulere. Og så lenge vi trenger stadig mer energi, vil vi i uoverskuelig framtid delvis måtte lene oss på fossile utslipp.

Energigjenvinning er og vil derfor i lang tid være en effektiv løsning for å produsere mer energi. Dette er også grunnen til at vi trenger et balansert og velfungerende marked for avfall til energigjenvinning, noe som vil sikre oss den mest effektive og bærekraftige forbrenningen. Samtidig vil bedre sortering kunne sikre at vi henter stadig mer resirkulerbare materialer ut av restavfallet og inn i produksjonsleddet.