Plastavgift for klima og natur

En materialavgift på plast kan bidra til å bringe sirkulær økonomi fra tomme festtaler til handling.

Av Emilie Rohde Larsen, masterstudent ved NMBU og praktikant på sirkulær økonomi i ZERO og Stig Schjølset, fagsjef i ZERO

I Norge har vi et stort miljøfotavtrykk knyttet til økonomisk aktivitet og vi scorer lavt på FNs bærekraftsmål om ansvarlig ressursforbruk. Regjeringen synes å ha tatt disse realitetene innover seg, og viktigheten av en sirkulær omstilling understrekes i forslaget til statsbudsjett for 2024. Dessverre er det kun ord, og ingen budsjettposter er direkte knyttet til omstillingen vi trenger.

De bedriftsøkonomiske kostnadene knyttet til uttak av naturressurser speiler ikke miljøkonsekvensene eller de samfunnsøkonomiske kostnadene. I dag er det lønnsomt å lage dårlige produkter som fort blir til avfall. Globalt blir 80 prosent av produktene kastet innen seks måneder fra de ble satt på markedet.

Vi trenger et system der kostnadene for ressursuttak balanseres med naturverdiene som skades. Stadig større risiko vil knyttes til menneskelige inngrep i naturen. Derfor trengs tydelige politiske grep for å redusere uttak av jomfruelige råvarer.

ZERO har sammen med WWF og Naturvernforbundet foreslått å innføre en differensiert plastavgift. Plast er som kjent en stor kilde til forsøpling og forurensning med spredning av mikroplast. I tillegg vet vi at forbrenning av plastavfall alene fører til utslipp av 1 million tonn klimagasser hvert år i Norge.

Forbrenningsavgiften på avfall trappes opp i årets statsbudsjettforslag. En slik økning gir en reell risiko for eksport av avfall og nedleggelse av norske forbrenningsanlegg. Dette er uønsket, fordi økt bruk av fjernvarme kan frigjøre kraft vi trenger til omstilling og utslippskutt. Det vil være mer fornuftig å innrette en avgift tidligere i verdikjeden, slik at vi kan hindre at plasten havner til forbrenning.

En differensiert plastavgift som treffer tidlig i verdikjeden, vil gi insentiv til å designe produkter som passer inn i sirkulære verdikjeder. Reduksjon av unødvendig plast, design for ombruk og materialgjenvinning, høyere utsorteringsgrad, og økt bruk av resirkulert materiale er effekter vi ønsker å se. Når avgiften legges på produsenten eller importøren av plastproduktet, blir den et virkemiddel for å stimulere smartere ressursbruk.

Det er betydelig risiko knyttet til omlegging av forretningsmodeller som i dag er lineære. Inntektene fra plastavgiften bør derfor brukes til å støtte sirkulærøkonomiske tiltak i næringslivet.

Norske myndigheter har inntil videre valgt å ikke innføre materialavgift på plast. Skattedirektoratet har begrunnet dette med at de ønskede effektene er usikre, de administrative kostnadene er for store, og at det ikke er praktisk mulig å differensiere avgiften.

Flere europeiske land har imidlertid allerede en differensiert plastavgift. Et godt eksempel er Nederland, som har den mest sirkulære økonomien i Europa. I 2013 etablerte staten et digitalt emballasjeregister, hvor nasjonale produsenter og importører av emballasje selv registrerer hvor mye plast de setter på det nederlandske markedet. Denne informasjonen brukes så til å innkreve en plastavgift fra aktørene. Emballasjedesign som er enkel å materialgjenvinne belønnes med en lavere avgiftssats. Her hjemme arbeider nå Miljødirektoratet med å opprette et nasjonalt emballasjeregister. Dette er et viktig første steg i å skaffe kontroll over bruken av plast.

Det kan selvsagt være problematisk å gjøre produkter dyrere i en tid hvor flere sliter med å få endene til å møtes. Økodesigndirektivet fra EU vil pålegge produsenter å øke kvaliteten og sirkulariteten til produkter. Dette vil medføre høyere priser. En differensiert plastavgift på det norske markedet vil dermed gjøre de mest miljøvennlige alternativene billigere for forbrukeren. I tillegg skal avgiften støtte forbedring av systemer for resirkulering, og dermed vil avfallsgebyret til husholdningene kunne reduseres ettersom det blir lettere og lettere å gjenvinne ressursene fra avfallet.

Vi trenger en sirkulær omstilling der vi tar vare på materialressurser slik at vi kan redusere press på naturen og samtidig kutte klimagassutslipp. Vi er inne i en dyrtid der klima og miljø har blitt nedprioritert i statsbudsjettet. Innføring av en materialavgift på plast bør være et lite kontroversielt tiltak som vil gi sikre statlige midler til å støtte grønn omstilling.