Krav om non-profitt i grønn industri?

For at den grønne industrien skal utvikles og vokse, trengs kapital. Det er utvilsomt slik at denne må komme fra privat sektor.

Stig Ervik, Administrerende direktør Norsirk og Bjørn StordraNge, styreleder Norsirk.

I sommer har regjeringen ved Miljødirektoratet sendt på høring utkast til nye bestemmelser om innsamling og retur av plastprodukter. I henhold til dette utkastet (§ 18-13) skal det være et vilkår for returselskaper som vil operere i bransjen at man skal være et non-profit foretak, det vil si et foretak som ikke kan betale utbytte til sine eiere. Selskapet forutsettes ikke å tjene penger.

Dette er ikke fornuftig.

– Rimelig at produsentene dekker kostnadene

Returselskapene spiller en avgjørende rolle i sirkulærøkonomien. De ivaretar importørenes og produsentenes ansvar for å sørge for en betryggende innsamling, sortering og behandling av produkter som er underlagt særlige bestemmelser etter forurensningsloven.

Sommerens forslag bygger på en modell utarbeidet av Miljødirektoratet, hvor alle returselskaper forutsettes å være non-profit foretak. Dette fremgår av en tilordning gitt til Klima- og miljødepartementet fra direktoratet, og hvor en begrunnelse er at man vil gjøre det mindre interessant å etablere returselskaper for å tjene penger.

Korttenkt forslag

Non-profit forslaget er korttenkt og ikke tilpasset de behov den grønne næringen har for å utvikle seg og vokse i fremtiden. Innenfor sirkulærøkonomien vil returselskapene, som ivaretar produsentansvaret, være helt sentrale aktører for å få til effektiv innsamling, sortering, transport og gjenvinning av verdier og materialer i alle varer og produkter som omfattes av returordninger. Frem til i dag har dette blant annet vært elektriske og elektroniske produkter, samt batterier og emballasje. I fremtiden vil produsentansvaret og dermed kravet om innsamling og gjenvinning også omfatte plastprodukter, tekstiler og byggematerialer. Alt dette blir Norge pålagt å gjennomføre gjennom EUs grønne lovgivning. Konsekvensen er at returordningene blir en stadig viktigere del av den grønne økonomien.

Riktignok har mange ideelle returselskaper for ca. 25 år siden blitt etablert av interesseorganisasjoner og foreninger som selv ikke er næringsaktører. Det har skjedd etter ønske fra myndighetene og for å komme i gang. Men dette bør ikke være noe mønster for fremtiden.

Utsikt til inntekt

For at denne grønne industrien skal utvikles og vokse, trengs nye samarbeidsformer og kapital. Det er utvilsomt slik at denne kapitalen må komme fra privat sektor. Myndighetene selv vil ikke eie og drive returordninger. For at private skal investere i returordningene, må det være utsikter til å tjene penger. Vilkår om non-profit vil medføre at bare rent idealistiske interesser vil investere i denne delen av grønn industri.
Erfaringen fra andre land viser at produsentansvarsordninger og returselskaper er de mest innovative og dermed de mest attraktive arbeidsgivere for fremtidige generasjoner. Det går ikke an å forutsette at denne delen av norsk næringsliv skal være undergitt et utbytteforbud. Her bør myndighetene snu før deres foreløpige standpunkt får store skadevirkninger.