Enovas støttekriterier må endres

Støtten til biogasskjøretøy og fyllestasjoner er skrotet. Både Regjeringen og Enova sier at målet nå er å få produksjonen av biogass «opp, opp, opp». Da må man holde seg for nesa og også støtte tradisjonelle løsninger.

LEDER

Ny reaktorteknologi, nye forbehandlingsmetoder, bio-CO2-fangst og utnyttelse, innovative forretningsmodeller, nye substrater. Alt dette klinger som musikk i bransjens, og Enovas, ører. Men innovasjon kan i verste fall forsinke prosjekter og skape unødig risiko. Er det bedre med ett innovativt anlegg enn fem tradisjonelle, hvis vi skal nå klimamålene?

Fristen for å søke støtte til anlegg i denne omgang (19. juni) nærmer seg med stormskritt. I dag rangerer Enova søknader om støtte til biogassanlegg etter følgende kriterier:

• Innovasjonsgrad i prosjektet (50 prosent)
• Høyt energiresultat per støttekrone (50 prosent)

Dermed blir innovasjon viktigere enn klima. Det harmonerer dårlig med at verden, og Norge, nå har ryggen mot veggen når det gjelder å nå klimamålene for 2030. Bransjen har tatt opp problemstillingen med Enova og regjering ved flere anledninger.

Enovas krav gjør at prosjekter som vil bruke substrat med mindre energiutbytte (husdyrgjødsel, som er et viktig satsingsområde for flere planlagte anlegg) og tradisjonell råtneteknologi, kan komme til kort. Det ambisiøse Bio Jæren-prosjektet til Air Liquide Skagerak og fem andre store aktører, skal ta inn store mengder husdyrgjødsel. Her har man vært usikre på om Enova-støtten i det hele tatt vil omfatte prosjektet.

Regjeringen vil ikke detaljstyre Enova, har Klima- og miljøminister Espen Barth Eide slått fast overfor oss ved flere anledninger. Det har vi forståelse for. Samtidig har Enova et godt spillerom innenfor sitt mandat. Vi mener klimanytten ved biogass bør vektes tyngre enn energiutbytte per støttekrone, og at energiutbyttet bør vektes tyngre enn innovasjon.

«Enova gir i dag investeringsstøtte til innovative industrielle anlegg. En støtteordning til biogassanlegg som ikke kan karakteriseres som innovative, kan bidra til å utløse potensialet».

Det er Miljødirektoratets formulering i rapporten «Klimatiltak i Norge mot 2030».

Vi sier oss enige. Det er flere prosjekter i Norge i dag, mange svært modne, som ønsker å ta i bruk tradisjonell råtneteknologi og drive etter tradisjonelle metoder.

Mange sitter klare til å satse, men for de fleste er det investeringsstøtten fra Enova eller Bionova fortsatt nødvendig.

Bionova har hittil først og fremst støttet gårdsanlegg. Kanskje en mulig løsning kan være at Bionova også støtter større anlegg som driver tradisjonelt, mens Enova fortsetter å fokusere på innovasjon.

NORSUS fastslår i rapporten «Mulighetsrommet for produksjon av biogass i Norge» at potensialet med dagens teknologi og råstoffbase allerede ligger på 6 TWh (mot fattige 0,7 TWh levert i fjor). Med «mulig fremtidig teknologi og råstoffbase» anslås den i kombinasjon med dagens teknologi og råstoffbase (teoretisk) til 22 TWh. Vi trenger innovasjon og ny teknologi for i det hele tatt å nærme oss et slikt hårete mål. Men vi må også plukke de lavthengende fruktene, som kan nås med dagens teknologi. Det minst fornuftige vil uansett være å forsinke tiltak som kan bidra med utslippsreduksjoner i dag.

En velprøvd klisjé: La ikke det beste bli det godes fiende, støtt også tradisjonelle anlegg man vet vil levere varene.