Å gå fra fast til slow fashion er god butikk for klesinnsamlere

40 % av alle klær som eksporteres til ombruk i afrikanske land blir aldri solgt på de lokale markedene, skriver Ingun Klepp og Jens Måge.

JENS MÅGE, ASKER – FAGRÅDGIVER I AVFALL NORGE, INGUN GRIMSTAD KLEPP, BÆRUM – PROFESSOR I KLÆR OG BÆREKRAFT OSLOMET

Takk til Kaj Pihl i UFF for svar på vårt innlegg «Rask mote må erstattes med lang bruk» (25. april). Vi er glade for at vi er enige om at hovedproblemet er den globale overproduksjonen av klær og tekstiler. Og understreker at UFF og andre klesinnsamlere gjør en viktig jobb for å forsøke ombruke mest mulig klær og tekstiler innenfor dagens system.

Misvisende fra Måge og Grimstad Klepp

Vi har aldri ønsket å mistenkeliggjøre UFF, FRETEX eller andre innsamlere av brukte (og ubrukte) klær i Norge. Global handel med brukte klær behøver ikke være avfallseksport, men blir det når mengdene er større enn etterspørselen.

Dette fremkommer tydelig i de nylige rapportene fra The Or Foundation (Ghana), Changing Markets (Kenya) samt EEA, det europeiske miljøbyrået, som vi nylig omtalte i Aftenposten.

Ifølge Or Foundations-rapporten bruker klesindustrien den globale handelen med brukte klær som en «de facto-strategi for avfallshåndtering». Rapporten konstaterer at (forenklet oversatt til norsk); «tre brukte plagg per person på planeten blir eksportert og ender i land og lokalsamfunn uten systemer og økonomi til å håndtere avfallet».

Ifølge rapportene blir så mye som 40% av klærne som eksporteres til ombruk i afrikanske land aldri solgt på de lokale markedene. Ikke fordi klærne er ødelagte, men fordi markedet er mettet eller klærne ikke passer. Rapportene opplyser at 67% av disse klærne består av, eller inneholder, syntetiske fibre, altså plast.

Det haster å få bukt med fast fashion og overproduksjonen av klær. EU-kommisjonen skal i slutten av mai stemme over miljøkomitéens forslag til hvordan (se her og her). Det vil bety en omlegging av forretningsmodell for store deler av den europeiske klesindustrien.

Det er viktig og riktig at EU tar tak i dette. Klesindustrien må ta ansvar for problemene den uansvarlige overproduksjonen skaper. Endringene vil også påvirke klesinnsamlere som UFF. Men ikke nødvendigvis negativt. Mindre global produksjon vil styrke handelen med brukte klær både lokalt og globalt. Å tilrettelegge for økt innsamling og ombruk er også nevnt i EUs miljøkomités tiltaksplan. Da er klesinnsamleres kompetanse på ombruk svært relevant.

Som UFF sikkert vet har vi i prosjektet Wasted Textiles presentert forslaget TPR, Targeted Producer Responsibility, eller målrettet produsentansvar. Systemet vil belønne klesindustrien som sørger for at klærne holdes lenge i bruk, og straffe de som setter på markedet klær som raskt avhendes og ender opp i ombruks- og avfallsstrømmene. Vi mener dette er den mest effektive måten å få bukt med overproduksjonen.

Og her er den gode nyheten for klesinnsamlerne: Når det lønner seg for klesindustrien å produsere klær som varer lenge, og virkemidlene også gjør at de produserer færre, vil både brukte klær og innsamlernes kompetanse etterspørres mer fordi gjenbruksmarkedet blir en viktigere del av klesomsetningen.