To sure uker

Nå trenger bransjen noen gode nyheter.

LEDER

Det har vært to sure uker for biogassbransjen. Først kom Enovas beskjed om at støtten til biogasskjøretøy avvikles fra 31. mai. Så kom noen heller lunkne signaler fra regjeringen, som mener biogass heller bør brukes til skipsfart og industri enn til landtransport. Sistnevnte har vært den norske bransjens store satsingsområde de siste årene. Det er brukt millioner på fyllestasjoner. Flere transportører har valgt biogassteknologien, og enda flere har den til vurdering. Nå får de beskjed fra myndighetene om at det ikke vil få oppbacking videre, hverken med infrastruktur eller investeringsstøtte til kjøretøy. I et skriftlig svar til Stortinget sier klima- og miljøministeren at det allerede finnes bedre og billigere alternativ til biogass for lastebiler. Volvo og Grønt landtransportprogram er uenige, hva gjelder de tyngste og lengste etappene: «Diesel og biogass er for øyeblikket løsningen for de som kjører langt og med tunge tonnasjer (over 30 mil, 35+ tonn)». I revidert nasjonalbudsjett var det ikke et kvekk om biogass. Drømmen om en harmonisering av rammevilkårene for biogass i Norden virker fjern.

Biogass, metan fra organiske råtneprosesser, vil være der så lenge vi har organisk avfall. Matavfall, avløpsslam, fiskeslam og -ensilasje, husdyrgjødsel m.fl. Møkka er der uansett. Det kan være en energikilde i det grønne skiftet, eller et problem.

Fredag annonserte Enova ny frist for å søke støtte til produksjonsanlegg. Kravet til innovasjon opprettholdes, sammen med kravet til energi per støttekrone. Dermed ligger det dårligere an for anlegg som satser på tradisjonell teknologi, og anlegg som satser på husdyrgjødsel (høy klimanytte, lavere energiutbytte).

Økt produksjon er den eneste måten bransjen kan møte den store etterspørselen vi vet finnes. Ja, både skipsfart og industri er store potensielle markeder, men volumene er der ikke i dag. Da må landtransporten være førstemann ut, i hvert fall inntil el og hydrogenalternativer er økonomisk bærekraftige. Trolig også på lenger sikt. Siden, når volumene går opp, kan man se på skipsfart og industri. Markedet er der, produktet er det manko på. Det kan regjering og virkemiddelapparat gjøre noe med, ved å sette et klart nasjonalt produksjonsmål og følge det opp med tilstrekkelige midler.

De gode nyhetene vil ikke komme av seg selv. Nå blir det opp til bransjen å sørge for at opposisjonen på Stortinget tar kampen.