Lastebilens rolle i det grønne skiftet

Av Søren Bjerregaard Pedersen, CEO – Hydrogen Valley

Grønt hydrogen, dvs. hydrogen produsert ved bruk av fornybare ressurser får mer og mer oppmerksomhet som et alternativt drivstoff for spesielt langtransport. En rekke studier og prognoser viser at vi ved å fortsette dagens bruk av dieselbasert tungtransport vil bryte de vedtatte klimamålene med klar margin.

Den europeiske transportindustrien står i dag for ca. 20 prosent av verdens skadelige CO2-utslipp. Av dette står tunge lastebiler og varebiler for rundt en tredjedel av sektorens totale utslipp. Det er nødvendig med en ambisiøs og målrettet innsats for å frigjøre transportsektoren fra fossilt brensel, og det er derfor viktig at det etableres en støttende infrastruktur.

Veitransport, i likhet med andre trafikkområder, er under press for raskt å implementere avkarbonisering. Lovendringer og en økende etterspørsel fra både B2B- og B2C-kunder etter grønnere transportverdikjeder presser industrien mot bruk av nye teknologier og grønne drivstoff.

På lovgivningsområdet ser vi for tiden at ulike land presser på for å få industrien til å redusere CO2-utslipp i ulik hastighet og med ulike virkemidler. Regjeringer bruker støttende virkemidler som å motivere til endringer via lovgivning på den ene siden, og pålegge avgifter på CO2-utslipp på den andre. I Danmark vil vi for eksempel fra 2025 se en CO2-variabel og kilometerbasert veiavgift, hvor lastebiler skal beskattes i forhold til hvor mye CO2 de slipper ut.

I forhold til kortreist transport viser de første brukercasene med batteridrevne elbiler, lastebiler og varebiler at denne typen kjøretøy når et sammenlignbart Total Cost of Ownership-nivå, et faktum som vil støtte ombyggingen av lastebilflåter. Dette har blitt mulig på grunn av raskt fallende batteripriser – kombinert med lansering av nye kjøretøy, inkludert spesialbygde batterielektriske varebiler.

Men når det gjelder langtransport er situasjonen annerledes. Lange avstander, uforutsigbare ruter, lange driftstidskrav, strenge kjøre-hviletidsbestemmelser og viktigheten av høy nyttelast gjør at denne sektoren er spesielt komplisert å avkarbonisere. Med dagens energitetthet blir batterier for tunge, ladetidene for lange og infrastrukturen er ennå ikke på plass for at lastebiler skal være fullt elektrifisert – spesielt på utfordrende ruter.

I jakten på alternativer har langtransport de siste årene fokusert på hydrogendrevet drivstoff og hydrogenforbrenning. Dette er en ekstremt nyttig løsning, fordi raskere påfylling og større rekkevidde kan øke driftstiden til lastebiler, og på grunn av lavere vekt sammenlignet med batterier, kan nyttelastkapasiteten økes.

Dette er faktorer som tilsammen forbedrer Total Cost of Ownership for hydrogendrevne lastebiler, som er en kritisk faktor i den svært konkurranseutsatte transportindustrien.

Når transport- og logistikkbransjen skal ta stilling til hvilken teknologi og drivstofftype som passer best for deres (fremtidige) kjøretøy i det grønne skiftet, er både rekkevidde og energiforbruk viktig. Mens batteridrevne mindre varebiler gir god mening på korte avstander, er brenselcelledrevne og hydrogendrevne lastebiler mer egnede teknologier for regional transport; og for langtransport er avansert hydrogen som e- eller biometanol mer aktuelt.

Den praktiske omstillingsprosessen, dvs. i hvilken sammenheng de individuelle løsningene vil være best egnet, vil variere avhengig av lastebilprodusent, transporttype og geografisk område for transporten.

Illustrasjonen over er kun brukt som et eksempel på at jo større behov for høyt energiforbruk og lang rekkevidde er, jo mer relevant er det å tenke i termer av hydrogen og relaterte grønne drivstofftyper. Hvis vi ser på fremtidsscenarioene og de teknologiske fremskritt som sannsynligvis vil skje innen batteriteknologi, kombinert med de forventede lavere kostnadene og tilsvarende større tilgjengelighet av avanserte former for hydrogen, kan det til og med komme nye alternativer i fremtiden som bruker hydrogen i sin reneste form.

Muligheter og utfordringer med hydrogen

I et større perspektiv er hydrogen også sett på som et nødvendig ledd og et ledende alternativ for avkarbonisering av sektorer der det er vanskelig å redusere CO2-utslipp.

Dette kan for eksempel være i industrisektorer (som stål, sement og raffinerier) der det er vanskelig å gå over til elektrisitet på grunn av praktiske teknologiske årsaker, på samme måte som andre bransjer (f.eks. shipping, luftfart og togdrift) forbruker energi i mengder som overskrider det batterier klarer å levere for øyeblikket. Der hvor grønne energiformer som sol, vind og bioavfall og batteriteknologi kommer til kort, kan hydrogen og brenselceller i kombinasjon gi både lagring og metoder for effektivt energiforbruk.

Alle disse faktorene vil kunne drive en bred implementering av hydrogen og samtidig bidra til å gjøre rent hydrogen allment tilgjengelig.

Når det gjelder timingen er det verdt å merke seg at hydrogen vil være tilgjengelig allerede i nær fremtid, for eksempel for lastebilflåter med egne depoter eller, for å nevne et aktuelt eksempel, et prosjekt i Sveits hvor brenselcellebiler allerede er i bruk med suksess.

Ledende lastebilprodusenter som Volvo, Daimler og Hyzon akselererer også produksjonen av hydrogendrevne brenselcellekjøretøyer. Faktisk spår McKinsey at vi innen 2035 vil vi se opptil 850.000 hydrogendrevne tunge mellom- og langdistansebiler på veiene i Europa. Til sammen vil de brenne 6.900 tonn hydrogen per år og trenge opptil 4.800 hydrogenstasjoner.

McKinsey: Derfor er hydrogen høyaktuelt for tungtransport

Når de er tilgjengelige og på veien, godt støttet av en infrastruktur som gir tilgang til hydrogen og metanol, vil hydrogendrevne mellom- og langdistansebiler kunne spille en viktig rolle i den grønne omstillingen.