Nyheter
Geir Ove Ystmark – Adm. dir i Sjømat Norge på årets Biogasskonferanse. Foto: Øyvind Paulsen

Biogasskonferansen 2023:

Stor interesse for biogass i oppdrettsnæringen

En økende mengde tilgjengelig fiskeslam vil gjøre samarbeidet mellom biogassbransjen og oppdrettsnæringen høyaktuelt de kommende årene.

– Havbruksnæringen kan bidra til å produsere mer mat, men også mere fôrråvarer, gjødsel og energi. Kombinasjonen er viktig for en mer total utnyttelse av ressursene i sjømatnæringen, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Over Ystmark, til Biogassbransjen.no.

Onsdag holdt han innlegg om samspillet mellom havbruksnæringen og biogassbransjen under Biogasskonferansen 2023.

Geir Ove Ystmark på Biogasskonferansen 2023. Foto: Øyvind Paulsen

– Det meste må gå til humant konsum, men så er det deler av fisken som ikke vil egne seg til dette. Den typen restråstoffer bør bli ingredienser i fôr, mens det som ikke fungerer til fôr bør kunne brukes til biogassproduksjon. I tillegg får vi mer slam fra oppdrettet, som òg kan brukes som en ressurs, sier Ystmark.

Sjømat Norge er landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen, og Norges største sjømatorganisasjon. I fjor eksporterte Norge oppdrettslaks for over 100 milliarder kroner.

Mer slam

Det er ventet en økt mengde tilgjengelig slam de nærmeste årene, av flere grunner. Laksesmolten er lenger på land før den settes ut i sjø, og i de landbaserte oppdrettsanleggene må slammet samles opp.

– Det er store volum slam vi må utvikle som ressurs til biogass. I tillegg får man et gjødselprodukt ved å trekke ut fosfor og nitrogen. I den geopolitiske situasjonen vi har nå, hvor Vesten mangler tilgang på gjødsel og energi, er det viktig at myndighetene raskt sikrer at regelverket ikke står i veien for slik ressursutnyttelse. Særlig innen gjødsel er det regelverksutfordringer, sier Ystmark.

Tall fra 2017 anslår at det produseres mer enn to millioner tonn fiskeslam per år, og om lag 25 prosent av dette slippes ut i sjøen.

– Det er tunge industriklynger både på energi og sjømat i Norge. De bør kunne finne sammen. Det viktigste er at vi får løst regelverksutfordringene på gjødsel, der må det vises politisk vilje, sier Ystmark.

Et eksempel på slikt samarbeid er Antec, som er involvert i et klyngesamarbeid i Steinkjer, der planen er å ta inn fiskeslam fra settefiskanlegget til SalMar.

Enighet om biogassprosjekt i Steinkjer

3 TWh?

Ifølge en rapport fra PwC som ble offentliggjort tidligere i år er energipotensialet i slammet fra norske oppdrettsanlegg betydelig større enn tidligere antatt, på inntil 3 TWh dersom brorparten kan samles opp.

– Det er helt åpenbart at her er det et stort potensiale som ikke er godt nok utløst. Tilgangen på slam kommer til å øke fremover fordi man korter ned tiden laksen er i sjø i settefiskproduksjonen. Flere satser nå også på landbasert oppdrett, med en betydelig tilgang på slam. I det tradisjonelle sjøbaserte havbruket vil det bli flere runder med miljøteknologi og andre grep for å styrke innovasjonen og at man bruker mest mulig av ressursene, sier Ystmark.

– Med økt oppsamling av slam kan man også gjøre lokaliteter som i dag har for lite gjennomstrømming tilgjengelige for havbruk.

I naturen fødes laksen i en elv før den går ut i sjøen og lever mesteparten av sitt liv der, før den trekker opp i vassdrag igjen for å yte. I oppdrett kopierer man denne naturtilstanden ved først å ha et opphold i et smoltanlegg med ferskvann, før laksen settes ut i merder i sjø. På grunn av lakselus og for å få en mer robust smolt har man i dag smolten lenger tid på land, som gjør at den er større før den slippes ut i sjø. Dermed får man også mer slam på landsiden.

– Det foregår nå ekstremt store investeringer langs kysten til bygging av slike store smoltanlegg, og en del aktører prøver seg også på rent landbasert oppdrett.

PwC-rapport: – Norsk fiskeslam kan gi 3 TWh biogass

Økende bruk

Det er omtrent 40 biogassanlegg i Norge, de fleste basert på avløpsslam, mens cirka 10-15 anlegg benytter andre organiske fraksjoner som for eksempel våtorganisk matavfall, husdyrgjødsel og avfall fra fiskeoppdrett. Nye og planlagte anlegg lener seg i stor grad på tilgang til den slags råstoff.

Flere aktører benytter settefiskslam til produksjon av biogass, for eksempel Renevo i Hordaland, Cermaq biogass i Steigen, Ecopro Biogass og Biokraft Skogn i Trøndelag.

Sammenlignet med storfegjødsel har fiskeslam omtrent dobbelt så høyt biogassutbytte.

Utfordringer ved bruk av fiskeslam til biogassproduksjon:

  • Å balansere forholdet mellom nitrogen og karbon.
  • Høy saltkonsentrasjon, som vil hindre bakteriene i å bryte ned det organiske avfallet og dermed gi mindre metangass.
  • Innehold av relativt store mengder tungmetaller, som sink, i fiskeslam er også en utfordring.

Antec har for tiden et forskningsprosjekt gående for å se på muligheten for å produsere biogass med rent fiskeslam i deres biofilm-reaktorer.

Øvrige kilder: Kronikk av forsker Linn Solli, NIBIO:

Fiskeslam for økt energiproduksjon

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Cnytt.no

Ikke la klimaengasjement skape problembytter!

Mats Eklund, Linköpings universitet
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.