Biogasskonferansen 2023:
– Biogass må bli sexy og relevant
Administrerende direktør i Air Liquide Skagerak, Frode Halvorsen, savner positiv og konsekvent retorikk og forutsigbare rammevilkår.
– Biogassbransjen er ikke gode nok til å gjøre seg sexy og relevante. Det har skjedd i Europa, Sverige og Danmark, men ikke i Norge enda, sier administrerende direktør i Air Liquide Skagerak, Frode Halvorsen, til Biogassbransjen.no.
Tirsdag holdt han innlegg under Biogasskonferansen 2023, om mulighetene i det norske biogassmarkedet.
– Biogass er den lavest hengende frukten på jordkloden innen grønn energi, men da må vi få opp produksjonen, og rammebetingelsene er ikke effektivt til stede, punktum.
– Enovas holdning til biogass er at de har støttet nok og lenge, men at det nå i stor grad kan stå på egne ben. Det er ikke tilfelle. Enova utøver ikke sitt fulle mandat, hvor vi mener klimadimensjonen ikke blir rettmessig vurdert og vektet.
– Når vil bransjen kunne stå på egne ben?
– Ambisjonen er at det skal skje så fort som mulig, men du må ha en viss størrelse på produksjonen nasjonalt før det går av seg selv. Du må ha forutsigbarhet enten i form av investeringsstøtte som monner, eller driftsstøtte, i alle fall for 10 år.
Tungvekter
Air Liquide Skagerak er eid 49 prosent av Skagerak Energi. Den store franske industrigruppen Air Liquide eier 51 prosent. De siste seks årene har selskapet fokusert tungt på biogass, og er i dag en av landets største aktører, om ikke den største.
– Vi har prosjekter både i Norge og Sverige, og våre eiere ber oss fokusere på prosjektene som har sannsynlighet for å bli gjennomført. Per dags dato ligger svenske prosjekter lengre fremme, og det er bare å innrømme at svenskene er fryktelig mye bedre på industrialisering enn vi er i Norge.
Air Liquide Skagerak er i dag primært distributør av gass samt produsent av flytende biogass, og har blant annet fyllestasjoner for biogass på Gardermoen, Svinesundparken og Borgeskogen og flytendegjøringsanlegg både i Norge og Sverige. Gassen kommer blant annet fra Veas i Asker og Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg.
– Vi distribuerer opp mot 200 GWh biogass i Norge, og 100 i Sverige, sier Halvorsen.
Air Liquide Skagerak søkte ikke om støtte til nye fyllestasjoner i Enovas siste tildelingsrunde i fjor vår.
– Vi har bygget ut vårt viktige triangel av fyllestasjoner rundt Oslofjorden. Vi må ikke nødvendigvis eie alle fyllestasjoner, og vi leverer gjerne til andre. Det er viktig at takten på utrulling av fyllestasjoner opprettholdes, men det er ikke nødvendigvis vi som skal bygge 10 stasjoner til. Det kan godt hende vi vil bygge flere stasjoner, men de vil være knyttet opp mot større kunder som gir oss forutsigbarhet, sier Halvorsen.
Anlegget på Jæren
Også i Norge ser Air Liquide Skagerak på muligheten for å starte produksjon av biogass.
I selskapet Bio Jæren, som ble stiftet i fjor, ønsker Air Liquide Skagerak, Lyse, IVAR, TINE, Nortura og Felleskjøpet Rogaland Agder å bruke gjødsel og organisk avfall til produksjon av biogass og biogjødsel. Målet er en produksjon på 130-140 GWh. Air Liquide Skagerak er inne med en eierandel på 51 prosent.
– Vi søker trolig Enova-støtte til Bio Jæren i april, sier Halvorsen.
I 2009 ble det i stortingsmeldingen Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, satt som mål at 30 prosent av husdyrgjødselen skulle utvinnes til biogassproduksjon innen 2020. Fasit i dag er 1-2 prosent.
– Hvis du bare slipper til Bio Jæren, som kan være oppe i 2026 eller der omkring, trenger vi ikke mange år på å dekke 50 prosent eller mer av hele målet. Landbruket, som vi er tett på, har vanvittig hårete klimamål og må omstille seg. Men da handler det om å skape forutsigbarhet og langsiktighet for landbruket, som sikkerhet for støtten til transport av husdyrgjødsel, sier Halvorsen.
– Fiskerinæringen vil også måtte forholde seg til utslippskrav vi vet vil komme.
– Vi kan bygge det største biogassanlegget av sitt slag her i Norge
Ser til Danmark
– Hovedgrunnen til at biogass er så stort i Danmark er at de ga produksjonsstøtte med 15 års varighet. Enhver profesjonell bedrift som vurderer biogass vil gå til styret og se på risiko for substrat og kostnadsbilde. Når de kan forholde seg til et fast regime får du investeringsvilje. Når det er usikkerhet om investeringsstøtte, samt tilgang til og pris på substrat, får du ikke penger fra profesjonelle investorer.
– Anleggene må funke, teknologien må funke og fyllestasjonene må funke. Ellers vil kundene kanskje prøve det ut en kort periode før de blir forbanna og kutter det ut.
– Vi trenger forutsigbare rammebetingelser med en 5-10 års horisont. Det er ikke mange milliardene vi trenger for å få løftet dette, oppnå et kritisk volum og en portefølje som kan hjelpe hverandre. Hvis ikke blir dette aldri i industriell skala. Det krever en viss mengde produksjon for at det skal fungere. Ellers blir det veldig vanskelig å få løftet biogass.
– Et gjennomgangsrefreng siste år har vært at det ikke er nok gass til å møte etterspørselen?
– Det er et herlig paradoks. Da jeg begynte med dette for 8 år siden var våre eiere livredde for å bygge en eneste fyllestasjon. Markedet var der ikke, og man kjempet for hvert eneste bussanbud.
– Jeg er overbevist om at biogass vil bli stort i industri og skipsfart, og møkk må håndteres også om 20 år.
Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!