– Vi kommer enten bransjen vil det eller ikke!

Kvinnene i avfalls- og gjenvinningsbransjen er ikke alltid så synlige, men de er desto viktigere.

jens egil heftøy

Tunge maskiner, store masser og kraftige mannfolk. Slik har karikaturen av avfalls- og gjenvinningsbransjen holdt seg lenge. Bransjen har tradisjonelt vært sterkt preget som «gubbete», men det bildet er i ferd med å endre seg markant.

Sterke, men usynlige

Da Avfallsbransjen.no kontaktet et knippe av de kvinnelige profilene i norsk og europeisk avfallssektor i anledning kvinnedagen, fikk vi tydelig vite at kvinnene er på full fart inn i bransjen. Men selv om høyt utdannede kvinner har funnet veien til bransjen, er det fortsatt klare kjønsskiller.

– Det er mange kompetente og sterke damer i bransjen. Men – i for mange møter jeg deltar i er det for få kvinner representert, forteller administrerende direktør Tove Sjøblom i NOAH.

Hun mener grunnen til gubbe-stempelet er at deler av bransjen forbindes med tunge maskiner og store masser.

– Det handler nok i stor grad om tradisjonelle kjønnsroller. Bransjen og samfunnet for øvrig har endret seg enormt de siste årene. I dag handler bransjen vår i større grad om sirkulær økonomi, klima og miljø, noe som gjør at bransjen tiltrekker seg nye typer roller og mennesker, mener daglig leder i LOOP Stine Helgeland.

– De har gått i bresjen og vært viktige forbilder

Trekkes mot bransjen

Det siste året har «Trashtech»-selskapet Sensorita fått vind i seilene. Selskapet som utvikler sensorer for måling av fyllingsgrad i containere ledes av Ulrikke Lien. Lien har reist land og strand rundt for å promotere selskapet og Sensorita mottok blant annet Gründerprisen under Avfall Norges årskonferanse i fjor høst.

– Min opplevelse er at kvinnene i bransjen ikke alltid er så synlige, fordi de ofte jobber «behind the scenes» på transportkontor, kundeservice og HR, og sørger for at hjulene i maskineriene er smurt. Samtidig så ser vi nå en ny gruppe unge kvinner som trekkes mot bransjen fordi de er interessert i miljøaspektet. Felles for alle er vel at man synes bransjen er vanvittig kul og spennende og det er et sted der man kan ha stor impact, skriver Lien i en epost.

Helgeland i LOOP tror avfalls- og gjenvinningsbransjen har stort potensial for å tiltrekke seg kvinnelige ansatte. Miljøengasjementet er tradisjonelt større hos kvinnene, men likevel forbindes bransjen som oftest med et manneyrke.

–Jeg opplever at det er mange sterke og dyktige kvinner i avfalls- og gjenvinningsbransjen, både i lederstillinger, i administrasjon og på gjenvinningsstasjoner og anlegg. Ikke minst er det gledelig å se at det er mange unge og dyktige kvinner i oppstartsselskaper og på teknologisiden, som f.eks. i Carrot, REEN og Sensorita, som kommer inn med verdifull kompetanse og et stort engasjement for å finne nye sirkulære løsninger, skriver hun.

Har økt kvinneandelen med 150 prosent

Dominerer organisasjonene

Prosjektleder Heidi Hopstock i Avfall Norge har ansvar for rekrutteringsprosjektet REdu. Siden oppstarten i 2017 har det vært en tydelig overvekt av kvinnelige studenter som søker seg til internships gjennom ordningen.

–Fra starten av og frem til i år har 61% av søkerne til internships vært kvinner, noe som viser at vi når ut til kvinner når vi kommuniserer tydelig hva et internship i bransjen vår kan innebære og inkludere. Men så skal vi naturligvis passe oss for å ikke bikke over på å bare få kvinnelige søkere. Det er viktig for bransjen å fortsette å også rekruttere unge menn til seg. REdu fokuserer på mangfold på flere plan, ikke kun på kjønn. Vi trenger unge, kloke mennesker med mye ulik kompetanse og erfaring inn i bransjen vår for å få til endringene som må til, skriver prosjektleder Heidi Hopstock.

Hopstock viser til at det under Avfall Norges årskonferanse i fjor ble kommentert av flere at det aldri hadde vært flere kvinnelige deltakere, noe som underbygger at det er en endring på gang.

– I tillegg var det flere som kommenterte at det også var historisk mange unge mennesker å se på konferansen i fjor, som også forteller noe om at bransjen er i gang med et generasjonsskifte, og ikke bare en kjønnsbalansering, mener hun.

Flere av landets største avfallsselskaper ledes i dag av kvinner. BIR, ROAF, Remiks, IVAR og Sirkula har alle kvinnelig toppsjef. Miljødirektoratet har i en årrekke hatt både kvinnelig direktør og flere av de mest sentrale faglederne er kvinner.

Også i Europa har kvinnene i større grad begynt å ta plass i lederrollen, forteller Ceweps administrerende direktør Ella Stengler.

– I Brussel-boblen, nærmere bestemt de europeiske avfallshåndteringsorganisasjonene, finnes det en rekke høyt utdannede kvinner. Forrige uke organiserte Cewep, EuRIC, Fead og MWE et seminar om utfordringene i EUs avfallslovverk. Tre av organisasjonene var representert av kvinner. Vi ser at mange høyt utdannede kvinner arbeider med miljø- og energispørsmål i Europa. Men i industrien selv er det riktig at ledelsen og styrene fortsatt er overrepresentert av menn. Men det er en utvikling, sier Stengler.

Den utviklingen merker også av hennes norske kolleger.

Tas godt imot

– Bransjen vår er i en enorm utvikling og det er masse spennende som skjer både innenfor teknologi, innovasjon, kommunikasjon og ledelse. Dersom vi skal bremse klimaendringene og ta vare på naturen og miljøet, må vi gå fra en lineær til en sirkulær økonomi. Det betyr at det vil bli mange spennende jobbmuligheter i vår bransjen fremover. Dersom vi skal få nok flinke folk inn i bransjen vår, må vi være åpne, nysgjerrige og modige og vise at vi mener alvor med sirkulær økonomi. Der det finnes mot, visjoner, vilje og muligheter vil det alltid være attraktivt å være, mener Helgeland.

Hva skal til for å få flere kvinner til å velge en karrierevei innen avfall og gjenvinning?

– Jeg tror faktisk ikke man trenger å gjøre så mye, vi kommer enten bransjen vil det eller ikke! Jeg har opplevd å blitt tatt godt imot av bransjen, og det samme sier alle andre kvinner jeg har snakket med, og det er sånn man skaper gode ambassadører, avslutter Ulrikke Lien.