Biogass – et kinderegg for norsk transportnæring og klima

Biogass er én av flere veier til målet om en utslippsfri transportnæring. En vei bygget på kjent teknologi og sirkulære ressurser.

Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, Ingelin Noresjø, leder Grønt Landtransportprogram

Det er gitt tydelige politiske målsettinger for klimakutt i Norge. Innen 2030 skal utslippene fra transport halveres, og innen 2050 skal transportsektoren være helt utslippsfri.

For å klare omstillingen til minst 50 prosent fossilfri landtransport innen 2030, må vi starte nå. Utgangspunktet for å lykkes må være at det ikke er kun en energivei til målet. Ja, elektrifiseringen av transportsektoren i Norge er i gang, men elektrifisering alene vil ikke løse utfordringen.

NHO og Grønt Landtransportprogram vil løfte fram at både el, biogass, hydrogen og biodiesel i en god kombinasjon må til. Og hvorfor det? Med en usikker energisituasjon må vi benytte alle muligheter vi kan til å bruke kjent teknologi og ressurser som kan utnyttes sirkulært. Europa skriker etter energikilder. Her er faktisk biogassen et kinderegg. La oss forklare hvorfor.

Biogass lages av en rekke forskjellige bioråstoff: Som matavfall, fiskeavfall, planteavfall, kloakkslam og husdyrgjødsel. En del av disse råstoffene vil slippe ut metan hvis de ikke tas hånd om, det gjelder særlig gjødsel. Legger du husdyrgjødsel rett på jordet vil det stige metan til værs. Metan har en klimaeffekt som er 20 ganger større enn CO₂.

Når husdyrgjødsel brukes i produksjon av biogass, vil denne metanen fanges opp og nyttiggjøres til erstatning for fossil gass, bensin eller diesel.  Når gassen forbrennes i en motor omdannes den til biogent CO_2, som teller som null i klimaregnskapet, fordi det vil bli tatt opp igjen i gresset kuene spiser.

I en livssyklusanalyse har derfor EU bestemt at metanbesparelsen skal trekkes ifra, når livsløpsutslippet beregnes. Det gjør at klimaavtrykket for noen typer biogass blir kraftig negativt.

Ingen andre null- eller lavutslippsløsninger kan i dag gi negative utslipp i løpet av livsløpet. Lastebiler basert på norsk elektrisitet har et veldig lavt avtrykk, men kan aldri bli negativt. HVO eller andre former for biodrivstoff kan også ha lave avtrykk som bidrar til å redusere utslipp fra transportsektoren, men kan aldri bli negativt. Når vi tar med alle klimaeffekter fra produksjon, transport og unngåtte metanutslipp, er kjøretøy på biogass fantastisk bra for klima.

I Norge er det busser som har ledet an i bruken av biogass, men dette er i ferd med å endre seg. Veksten er nå størst for elektriske busser. Samtidig er det en økende interesse for biogass på lastebiler, viser statistikk fra Statens vegvesen.

Det er liten prisdifferanse på flytende biogass og vanlig truckdiesel solgt på pumpene i Norge. Gasslastebiler koster noe mer enn en vanlig lastebil, men Enova gir støtte til 40 prosent av merkostnaden og i Oslo og stadig flere byer, kan tunge gasskjøretøy kjøre gratis i bomringen fra 1. september 2022.

Det som skaper uro hos de som skal bestille gasslastebiler er tilgangen på fyllestasjoner. Dette vil forhåpentligvis endre seg ettersom nye fyllestasjoner etableres med støtte fra Enova. Men ikke alle har forpliktet seg til utbygging, noe som dessverre kan utsette omstillingen av transportsektoren. Vi er derfor utålmodige på lastebileiernes vegne.

Den neste utfordringen blir å skaffe nok biogass, men med dagens priser har det blitt mer lønnsomt å produsere biogass av langt flere typer råstoff enn tidligere. Flere nye store produksjonsanlegg er under oppseiling over hele Norge.

Biogassens fortreffelighet i et klimaperspektiv har vært kjent lenge, og teknologien er tilgjengelig. Når energimarkedene har endret seg og gjort biogass konkurransedyktig i forhold til diesel, er det all grunn til å tro at vi skal få se mange nye gasslastebiler på veiene.

I biogass får man både negative utslipp, sirkulær økonomi i praksis og konkurransedyktige priser. Et helt kinderegg!