Har norsk landtransport grunn til å føle seg ført bak lyset?

Av daglig leder BÅRD STRANHEIM og prosjektleder ARNE NICANDER – begge fra POWERED BY TELEMARK

20% av energimiksen i Europa skal over på hydrogen. Transportsektoren er et prioritert område, og EU utvikler hydrogen-korridorer som skal sikre landtransporten fyllestasjoner med maksimalt 100 km mellom hver. Norge har store ambisjoner innen avkarbonisering av industri- og transportsektor, men også utvikling av hydrogennæringen som en viktig eksportindustri.

Hvordan følger virkemiddelapparatet opp disse målsettingene? Vi mener det er manglende samsvar mellom mål og virkemidler.

Knutepunkt Grenland

Enova lyste vinteren 2021/22 ut en konkurranse om prosjektet «Hydrogen til maritim transport» der inntil 50% kunne være en satsning på landtransport og industri.

Powered by Telemark sendte våren 2022 inn en søknad på vegne av et konsortie på 10 bedrifter og søkte om kr. 133 millioner i støtte til «Knutepunkt Grenland».

Knutepunktet inneholdt etablering av en ny hydrogenfabrikk, distribusjonsanlegg, fyllestasjon for landtransport, ny marina for hydrogenelektriske småbåter og bunkringsanlegg for grønn ammoniakk til skip. Et knutepunkt for ulike hydrogenbærere til ulike anvendelser både til lands som til vanns som det heter i eventyret. Ja i lufta med, kunne du høre nevnt av industriaktører som jobber med ammoniakk og e-fuel. Etterspørselen etter blant annet ammoniakk, gjennom intensjonserklæringer, oversteg den planlagte produksjonskapasiteten med 150 %.

Foreløpig kun maritimt

Enova valgte å støtte 5 prosjekter fra Kristiansand i sør til Glomfjord i nord. Skipstrafikken i Oslofjorden har foreløpig ingen knutepunkt-etablering i sikte, men vi antar at det går flere skip i vår retning ut fra virkemiddelapparatet.

Overgangen til utslippsfri transport skjer ikke fort nok uten målrettede incentiver, det har vi sett i den vellykkede omstillingen av personbiltrafikken.

Vi savner tilsvarende satsing på landtransport:

Enova har siden utlysningen vinteren 2022 totalt endret sin praksis slik at støtte til infrastruktur for kjøretøy kun skal gjelde ladestasjoner til batterielektriske kjøretøy (også tungtransport!). Fyllestasjoner for hydrogenelektriske kjøretøy er ikke lenger støttet. Riktignok kan man få inntil 40% støtte til fyllestasjon i forbindelse med kjøp av hydrogenelektriske lastebiler eller anleggsmaskiner, med det gis ingen støtte til å bygge infrastrukturen som er nødvendig for å utvikle markedet for hydrogenelektriske kjøretøy.

Hvorfor prioriteres kun batterielektrisk?

Denne politiske endringen gjør at planene for salg av hydrogen til landtransport i knutepunktprosjektene blir fullstendig underminert gjennom dreiningen fra hydrogenelektrisk til kun batterielektrisk.

Endringen underminerer også all satsing på fyllestasjoner for hydrogen i Norge og vil aldri gi det distribusjonsnettet som aktørene i bransjen, inkludert eierne av hydrogenelektriske kjøretøy, har blitt forespeilet.

Vi mener denne dreiningen i politikk er en vesentlig endring av forutsetningene i utlysningen «Hydrogen til maritim transport (og landtransport og industri)» som gjør at finansieringen av prosjektene blir vanskeligere og fremtiden for en hydrogenelektrisk kjøretøypark blir borte i Norge. Vi er redd for at flere av disse hydrogenprosjektene også blir trukket slik vi allerede har sett i andre hydrogenprosjekt.

Dette bør det ryddes opp, i slik at satsingene innenfor hydrogen både blir forutsigbare, langsiktige og gjennomførbare.

Hydrogen, inkludert alle hydrogenbærere, er et viktig bidrag til å nå målene om 55% reduksjon av klimautslippene i 2030 og samtidig (!) øke den landbaserte eksporten med 50%. Vi mangler fremdeles 52 prosentpoeng for å nå målet på 55% og det er vanskelig å se at de politiske målene etterleves gjennom virkemiddelapparatet.

Teknologien er der, men vi mangler insentiver og tempo. Landene rundt oss satser tungt på hydrogenelektriske kjøretøy mens Norge forblir en hvit flekk på kartet dersom politikken ikke endres.

Har vi en situasjon hvor virkemiddelapparatets ser det som sin oppgave å velge teknologien som skal ta oss til null-utslippsmålene? Vi tror ikke på antagelsen om at fremtidens tungtransport er 100% batterielektrisk.

Vi tror imidlertid at norsk hydrogenindustri har et glimrende utgangspunkt for å bidra både til klimamål og eksportmål dersom vi lager minst like gode incentiver som resten av Europa.