Året det var så bratt

Det var ingen stor sorg å ta farvel med 2021. Så feil kan man ta.

leder

Nyttårsaften for ett år siden føltes som et befriende oppgjør.

Endelig var møkkaårene over.

Pandemi og uår var bak oss. 2022 lå helt ubrukt og fullt av potensial. Nå skulle man se fremover. Vi skulle reise. Møtes på konferanser, restauranter og fellesarenaer. 17. mai skulle feires igjen.

Det var bred optimisme å spore i gjengen som sto blåfrosne med bobler i glasset og skjerneskudd i hendene og nærmest hånlig spyttet de siste restene av 2021 over skulderen.

Lite visste vi om hva vi hadde i vente.

Riktignok var det tilløp til debatt om dyr bensin og strømpriser på over to kroner kilowatten. Men det er alltid noen som skal trekke ned stemningen på festen.

Da Russland invaderte Ukraina i februar ble vi alle brutalt revet ut av tornerosesøvnen. Festbremsen fra nyttårsaften hadde rett.

Det skulle bli verre.

Skal man oppsummere 2022 i korthet vil ord som krig, rentehopp, inflasjon og strømprissjokk ligge langt fremme på tungen.

Språkrådet har kåret «krympflasjon» til årets ord, som for å understreke elendigheten.

Mens alt har blitt dyrere og mindre, har miljøengasjementet stupt. En undersøkelse fra Kantar viste nylig at 38 prosent av befolkningen ser på klimaendringer som en av de tre viktigste utfordringene vi står overfor. Det er hele åtte prosentpoeng lavere enn for ett år siden.

Frykten for egen økonomi og krig i Europa har gitt oss annet å tenke på. «Alle» synes enige om at 2023 ikke vil bli noe jubelår.

Også avfalls- og gjenvinningsbransjen har fått merke dyrtiden. Energipriskrisen har gjort saftige innhogg i budsjettene og i hele landet venter merkbare økninger i renovasjonsgebyrene for å bøte på skaden.

Men opp i all elendigheten er det mulig å se lyspunkt.

Avfalls- og gjenvinningsbransjen sitter på mange av løsningene på alt som er vondt og vanskelig. God avfallshåndtering og gjenvinning er et kinderegg. Energigjenvinning av avfall gir etterlengtet energi, varmer bygg og avlaster et hardt prøvet strømnett. Materialgjenvinning reduserer behovet for uttak av primære råvarer, sikrer forsyningssikkerhet og kutter klimagassutslipp. Alt fra ting vi uansett ville kastet.

Landets mange hundre ombrukstelt og -buer kan få sitt gjennombrudd i et år da de fleste må tenke seg om både en og to ganger før de drar kortet på nykjøp. Her har bransjen en utmerket mulighet til å fremme verdiene og ressursene i avfallet. Gjenvinning, enten det handler om å lage nytt av gammelt, hente ut energi som likevel skal kastes eller rett og slett bruke de samme tingene om igjen er rett og slett sunn fornuft. Smart, effektivt og klimavennlig.

Det er lett å være pessimist ved inngangen til det nye året.

Men det kan jo gå bra også.

Godt Nytt År