Hvor er norske myndigheter?

Rammevilkår har endret seg, Enova har strammet inn. Det har skjedd store ting for biogassbransjen utaskjærs. Men er det liv laga her hjemme?

LEDER

I september kom endelig bompengerabatten for tyngre gasskjøretøy på plass, etter flere års lobbyvirksomhet fra bransjen og dens interesseorganisasjoner. Men i våres strammet Enova inn, og avviklet støtten til fyllestasjoner for biogass. I en siste stor tildelingsrunde hastet distributørene med å sende inn sine søknader, og 14 stasjoner fordelt på tre aktører fikk tilsagn. En av disse, Biogass Energi, sier nå at de ikke finner nok gass på markedet til å sette i gang utbygging.

Samtidig som fyllestasjonstøtten røyk forenklet Enova søknadsprosessen for støtte til kjøretøy kraftig. Transportører vi har snakket med sier det har blitt betydelig lettere å søke støtte til bil, men beklager seg fortsatt over at infrastrukturen – utbredelsen av fyllestasjoner – er for dårlig. Det er for spennende å satse på biogass for mange.

Nytt av året fra Enovas side var også «innovasjonskriteriet» ved søknad om støtte til biogassanlegg, der innovasjon nå vektes med 50 prosent. Resultatet viste seg i august, da det ble klart at ingen av de sju prosjektene som søkte støtte i våres fikk tilsagn. De fleste vi snakker med sier slik støtte er avgjørende for å realisere anlegg, selv om vi også hører fra enkelte at man heller vil gå veien utenom Enova og satse på private investorer. Tiden vil vise om markedet er modent for det.

I skrivende stund er det uklart om noen av de ti anleggene som søkte støtte i høst vil få tilsagn.

Fra nyttår kommer Bionova-ordningen på plass, men konstituert direktør Silje Lesjø sier til oss at ordningen først og fremst vil omfatte gårdsanlegg. Samtidig vil Innovasjon Norge, som Bionova skal sortere under, gi Sømna Biogass 100 millioner i støtte og lån. Kanskje er det den veien norske anlegg, ikke minst de som skal drive på gjødsel, må se.

Internasjonalt er biogass i vinden som aldri før. Energiganten Shell kjøpte opp danske Nature Energy – Europas største biogassprodusent – for 20 milliarder kroner. bp kjøpte den amerikanske biogassprodusenten Archaea for 44 milliarder. Det er blant flere tydelige tegn på at internasjonale energiganter nå har fått øynene opp for biogassens rolle i det grønne skiftet. Vil Norge henge med i svingene? Miljødirektoratet leverte i mai sin rapport med sammenligning av virkemidlene i Skandinavia, og konkluderte at norsk biogass risikerer skarp konkurranse fra Sverige og Danmark.

Antall biogasslastebiler på norske veier øker, ikke minst som følge av krav og tiltak fra Oslo kommune, men det gir redusert klimanytte hvis gassen må importeres og ikke kan hentes lokalt. Norsk biogassproduksjon må opp fortere enn svint hvis vi skal henge med i utviklingen. Ikke minst med EUs store ambisjoner om økt biogassproduksjon frem mot 2030, som lagt frem i REPowerEU-planen for å gjøre unionen mer uavhengig av russisk gass.

Resten av Europa, og Nord-Amerika, ser nå det klare potensialet i biogass som klimaløsning. Hvor er norske myndigheter?