Sirkulære stemmer
F.v.: Tønnes Holter Thompson, Svein Thompson og Vegard Rem i Stakeholder AS har deltatt i biogassprosjektet for Grønt landtransportprogram. Foto: Stakeholder AS.

Krigen har gjort biogass verdifull

Krigen i Ukraina er inne i sin 10. måned og tap av menneskeliv, skader og materielle verdier er enorme. En bieffekt er at alle energiprodukter i Europa, unntagen råolje, er blitt mer verdifulle.

Markedet for råolje var rigget av OPEC allerede og Russland prøver å selge maksimalt utenfor Europa; prisen er nå under nivået fra 24. februar 2022. For naturgass er situasjonen en annen. Gassen fra rørledningen mellom Sibir og Europa lar seg ikke erstatte, verken av flytende gass på skip eller økte leveranser fra Norge og Algerie. For å tiltrekke seg maksimalt fra andre leverandører og redusere etterspørselen etter gass stiger prisen på naturgass i Europa. Det smitter rett over i kraftprisen og i andre alternative energikilder:

Kullprisen spratt i været da Putin angrep Ukraina og er nå nesten doblet, fordi kullkraftverkene må kjøres for fullt.

Prisen på naturgass økte drastisk og var i slutten av august på nesten 350 euro/MWH, mens det langsiktige nivået har ligget på under en tiendedel av det. Fordi lagrene i Europa fyltes raskere enn fryktet, er prisen i desember rundt 140 euro/MWH, etter å ha vært nede i 100 euro/MWH. Nå er det kaldere enn vanlig og prisen dras opp igjen.

Høyere pris på naturgass trekker med seg prisen på biogass – metan er metan. Forskjellen er måten gassen når markedet på. Biogass i Europa mates for en stor del inn i det eksiterende rørnettet for gass. I Norge er det bare i Stavanger-område at vi har hatt den muligheten. Gassen har vært lokalt produsert og lokalt konsumert, og det har vært et slit å få avsetning for den. Det som ikke har vært solgt via fylkeskommunale busskontrakter eller brukt til oppvarming lokalt, er faklet, det vil si brukt til å fyre for kråka.

Fra å være en næring avhengig av offentlig støtte i alle ledd, ser vi konturene av en nytt marked for biogass der prisen er høy nok til at alle markedsaktører kan tjene godt på å omdanne matavfall, gjødsel, kloakk, fiskeavfall og lignende til biometan. Denne metanen har et fantastisk klimaregnskap over livsløpet, som i noen tilfeller kan være negativt.

Det betyr at markedsprisen på biometan vil være lik prisen på fossilt metan + CO2-pris minus ekstra logistikkostnader.

Det er åpenbart usikkert hva den langsiktige prisen på metan vil være. Mitt tips er at den vil ligge høyt nok til å forsvare produksjons- og logistikkostnadene i all overskuelig fremtid, av to grunner:

  • Europa skal fjerne klimagassutslippene – da må klimakostnadene økes, noe som vil øke prisen på biometan.
  • Russland vil muligens komme inn på markedet for naturgass igjen, men med langt lavere volumer.

Hvis prisene for naturgass etablerer seg på nivåer som er høyere enn kostnadene ved å produsere biometan, vil markedet for biometan produsert i Norge utvides dramatisk. Tradisjonelt er det landtransport som har hatt høyest betalingsvilje, fordi den sektoren allerede er underlagt kostbare avgifter og reguleringer. Fordi biogasskjøretøy slipper en rekke avgifter(veibruksavgift, bomavgifter, CO2-avgift) har betalingsviljen for biometan vært høyere for landtransport enn i industrien. Når industrien erfarer at den må betale mer for naturgass enn biogass, endres dette bildet.

For dem som ønsker at Norge skal bruke mer biogass i lastebiler og busser, innebærer prisøkningen på biometan også en usikkerhet. Hvis prisen på biometan «på pumpa» blir for høy, vil incentivet for å skifte fra diesel til biometan svekkes. Biometan er veldig godt egnet for tunge lastebiler, slik at en oppbremsing i den raske innfasingstakten vi nå ser for (bio)gasslastebiler vil være uheldig. Det vil gjøre det vanskeligere og dyrere å skifte tunge kjøretøy fra sort til grønt. Bygging av nødvendige fyllestasjoner kan bremses av denne usikkerheten.

For klimaet spiller det imidlertid ingen rolle hvilket fossilt forbruk biogassen erstatter.

Biogass, og flytende biodrivstoff for den del, har et stort potensial. Nye teknologiske gjennombrudd vil komme i de neste årene. Det vil gjøre flere bioråstoff aktuelle, og bidra til en høyere konverteringsrate fra råstoff til drivstoff. Begge deler gjør at biodrivstoff vil være en av de viktigste løsningene for den delen av transportsektoren der direkte bruk av strøm ikke er mulig. Biodrivstoff vil sammen med hydrogenbaserte drivstoff drive fremtidens fly, fartøy og en del tunge maskiner på land.

Jo mer effektiv produksjon og logistikk er, jo større blir gevinsten. Stordriftsfordelene er store, hvis råstoff kan skaffes. Markedet ligger nå til rette for å tiltrekke seg ekstern privat kapital som tenker større. Norsk biogassproduksjon vil antagelig bli restrukturert av utenlandsk kapital og kompetanse, som vil erstatte kommunale aktører. Med mindre større norske finans- og industrimiljøer melder seg på.

Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Cnytt.no

– Dette er musikk i våre ører

Ingebjørg T. Wilhelmsen, Norsk Hydrogenforum

– Et godt utgangspunkt for klimakutt

Øivind Brevik, Samfunnsbedriftene
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.