Nyrestein i biogassanleggene – struvitt er både et problem og en ressurs

Avhengig av hvem du snakker med er struvitt enten et brysomt og kostbart driftsproblem eller en unik mulighet for å gjenvinne fosfor og nitrogen i kjemisk form.

LINE DIANA BLYTT, SENIORRÅDGIVER NORWASTE

Men først, hva er struvitt?  Når man har væske som inneholder løst fosfat og ammonium og magnesium i rett innbyrdes konsentrasjon og hvor pH og temperatur er optimal, dannes  krystaller spontant. Disse krystallene kalles struvitt, og er akkurat det samme stoffet som nyresten består av. Krystallene lager belegg på overflater og fører til at for eksempel rør i verste fall tetter seg og forårsaker store driftsproblemer. Derimot, klarer man å felle krystallene kontrollert, får man et rent pulveraktig stoff som kan brukes direkte som råvare i produksjon av mineralgjødsel. På denne måten kan man redusere fosforinnholdet i bioresten slik at bruksmengden per arealenhet kan økes.

I Norge behandles avløpsvann hovedsakelig med kjemisk felling og slammet inneholder derfor fosfor bundet til jern eller aluminium, og konsentrasjon av løst fosfat blir derfor svært lavt og struvitt dannes i liten grad. Vi har derfor ikke hatt fokus på driftsproblemer knyttet til struvitt i biogassanlegg, før nå. I Europa derimot, hvor det er mer vanlig med biologisk fosforfjerning i renseanleggene, blir andelen løst fosfat høyere i slammet. Det har medført at europeiske biogassanlegg hatt stort fokus på problemer rundt struvitt. Det har resultert i flere forskningsprosjekter for å utvikle teknologi for å vinne ut struvitt kontrollert.  Flere leverandører tilbyr nå «add-on» løsninger på eksisterende biogassanlegg for å redusere struvitt-trøbbel i anleggene slik at krystallene felles ut kontrollert i en egen enhet og kan gjenvinnes.

I de siste årene har likevel også norsk biogassanlegg opplevd at struvitt gir driftsproblemer. Når vi nå blander substrater, for eksempel husdyrgjødsel og matavfall, kan forholdet mellom fosfat, ammonium og magnesium bli helt optimalt for at struvitt dannes i anleggsdeler og skaper trøbbel. Det samme vil skje dersom vi går over til biologisk fosforfjerning i renseanleggene og slammet behandles i biogassanlegg. Siden høy pH og temperatur påvirker mengde krystaller er det ofte i anleggsdeler med temperaturfall at struvitt hoper seg opp.  Løsningene er ofte tilsetting av syre eller å kontrollere temperaturen bedre slik at forholdene blir mindre optimale for dannelse av krystaller. Noen leverandører av struvitt-teknologi tilbyr også nedstrøms markedsmulighet for struvitten som en del av leveransen, noe som sikrer gjenvinning i et større marked.

Fram til nå har man ikke funnet et prispunkt som forsvarer å installere struvitt-teknologi for materialgjenvinning av struvitt i Norge. Dersom driftsproblemene forstyrrer gassproduksjonen, kan det være at det likevel kan lønne seg. Vi har ennå ikke nok egen erfaring i biogassbransjen, men det kommer til å bli flere norske biogassanlegg som snuser på muligheten fra å komme fra et struvittproblem til å se på struvitt som en ressurs.