En sirkulær økonomi, ikke en debatt som går i ring

Vi trenger tiltak som gjør bedriftsmodellen sirkulær, og ikke bare utgjør en symbolsk liten flik av virksomheten. Da trenger vi konkrete politiske tiltak.

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender

I skjæringspunktet mellom klimakrisa og naturkrisen står overforbruket. Norge ligger på verdenstoppen på bruk og kast. Bare Luxemburg slår oss, og overforbruket vårt har doblet seg de siste 30 årene. Ifølge en rapport fra Circular Gap Norge, forbruker hver og en av oss 44,3 tonn materialer hvert år. En annen måte å si det på er at overforbruket vårt veier omtrent like mye som åtte afrikanske elefanter.

Per person! Det må ned.

Vårt høye forbruksnivå fører til store avfallsmengder. Hver og en av oss kaster 13 kilo tekstiler hvert år. Ingen andre kjøper og kaster så mye elektronikk som oss nordmenn. I 2020 kastet Norske husholdninger 459 kg avfall per person, ifølge SSB.

Gjennom overforbruket vårt er vi på kollisjonskurs med naturens tålegrenser, og vi har et ansvar for å kraftig redusere våre utslipp. Og det haster. Vi må vekk fra dagens lineære forretningsmodeller, der ressurser tas ut fra jordskorpa for å produsere produkter med kort levetid, og over til sirkulære løsninger.

Norge har et stort potensial for å beholde mer av ressursene i omløp i lengre tid, og bruke færre nye råvarer. I dag er Norge kun 2,4 prosent sirkulært. Det betyr at nesten alle ressursene vi forbruker kommer fra nye råvarer, heller enn å gjenbruke råvarer som allerede er i økonomien. Vi ombruker og gjenvinner altfor lite, og dyrebare ressurser går tapt.

EU er allerede i ferd med å skrote lineærmodellen. Nå må vi se en kraftig omlegging også i Norge, til en sirkulær modell der varer har høyere kvalitet og lengre levetid. Det vi hører fra bedriftene her er at det finnes et ønske og en vilje til endring. Men det finnes lite rom for å virkelig drive sirkulært, slik forretningsmodellene ligger i dag. For en reell omstilling til redusert utslipp fra selskapene, trenger vi politiske tiltak og økonomiske virkemiddel som gjør det mulig å legge om til sirkulær drift.

Framtiden i våre hender mener regjeringen må legge til rette for at det er lønnsomt for produsenter og varehandel å drive sirkulært og miljøvennlig. En fullstendig gjennomgang i skatte- og avgiftssystemet er et sentralt virkemiddel for å få til den omstillingen vi trenger.

Vilkårene for aktører som omsetter holdbare varer av god kvalitet under anstendige arbeidsvilkår, for aktører som tilbyr reparasjon og for aktører som selger og formidler brukte varer må bedres. Ett virkemiddel vi mener må på plass er momskutt på reparasjoner, bruktsalg og utleie av varer, sånn at det blir attraktivt for både forbruker og formidler. Vi foreslår også en miljøavgift på førstegangsbruk av materialer, som et insentiv som gjør det mer attraktivt å gjenvinne heller enn å utvinne. I tillegg må vi få på plass produsentansvarsordninger, i første omgang på tekstil. Den må være innretta etter prinsippet om at forurenser betaler, og fører ansvaret for miljøbelastningen fra de enorme klesmengdene som settes på markedet over på produsent, lengst mulig opp i avfallshierarkiet.

Nå har norske politikere snakket om sirkulær økonomi i fire år. Vi må få på plass konkrete politiske tiltak for å få til en reell omlegging til en sirkulærøkonomi, i stedet for å la diskusjonen gå enda en runde i ringen uten at noe skjer.