Mindre avfall og utslipp – flere konkurser og høy arbeidsledighet

Høres det kjent ut?

LEDER

Vi skal ikke lenger enn tilbake til 2008 – forhåpentligvis ikke helt til slutten av 80-tallet – før vi nå vil oppleve sammenlignbare tendenser i samfunnet.

Økte renter, økte priser på energi og råvarer samt generell økning i prisnivået gir alltid samme resultater. Spørsmålet er bare hvor lang tid det tar. Dobbel renteøkning fra Norges Bank og varsel om en ny om 4 uker gir en god forutsigbarhet.

Avfallsproduksjonen stupte med nesten 15% over natten i 2008 i forbindelse med finanskrisen. Det førte til hardere konkurranse om restavfall til forbrenning. I dag vil konsekvensene i det skandinaviske markedet sannsynligvis føre til noe lavere gatefee og mindre eksport til Sverige. Og hva skjer med matavfallet som kommer ut i markedet?

Utslippene relateres til forbruket. Med høye priser og sjokk-økning av rentene, er det naturlig å tro at forbruket i løpet av vinteren vil bli redusert – og utslippene med dem.

Om ikke alle fyrer med sur ved i storbyene og tar igjen der veitrafikk sparer inn.

Grunderbedriftene som skal ta oss gjennom det grønne skifte er avhengige av lån og investorkapital. Når rentene øker og pengene blir dyrere, vil dette svi for grunderbedriftene. Da får man håpe at politikerne kommer på banen – i motsetning til under koronaperioden. Grunderbedriftene var blant dem som ikke mottok offentlig støtte.

Trøsten får være at ombruk, gjenbruk og gjenvinning i ulike former sannsynligvis vil få økt lønnsomhet når produksjon av nye varer og produkter blir dyrt. Vi våger påstanden at brukthandel vil bli en finansiell vinner og at de som satser her vil komme godt ut av det.

Det er kort vei fra himmel til helvete. I disse dager svinges budskap, begre og vimpler i Arendal. Bakrusen venter når man kommer tilbake på kontoret og alvoret siger inn på mail fra medlemsbedrifter og samarbeidspartnere.

Da kommer regnskapets time – om ikke si miljøregnskapets time. Hvordan får vi til mer og like mye med mindre penger? Hva skjer med målsettingene da? De næringspolitiske foreningene må hive seg rundt og tilpasse seg nye tider.

Og apropos miljøregnskap – hvordan er miljøregnskapet for Arendalsuka? Hvor mange kjørte tog via Midt-Telemark og togbytte? Og hvor mange kjørte bil? El-bil, sier du? Jaha, så var det-det-med-gummi-dekk og så videre. Vi får heller avvente Arendal kommunes miljørapportering, før vi heller eddik i begrene i Pollen. La det swinge litt til….

Og trøste oss med at de største ubehag og problemer vi nordmenn rammes av, påfører vi oss selv. Spørsmålet nå er om ikke det største problemet heter rente og det neste vil være troverdighet. De hjemkomne fra Arendal får gi oss svaret. Vi skal love å gi deg svarene utover vinteren.