Derfor er Norge gründer-jumbo – slik blir vi bedre – best?

Som vi skrev i Cnytt.no tirsdag viser data fra EuropeanStartups og OECD sammensatt av Bower Collective at det i Norge investeres svært lite kapital i grønne oppstartsbedrifter.

LEDER

Undersøkelsen viser 2,8 milliarder i Norge og 76 milliarder i Sverige.

Målt i investert kapital ligger Norge på en 13. plass i Europa. Med land som Tsjekkia, Estland og Luxembourg foran oss. Svenskene troner øverst på listen over investert kapital i grønne oppstartsbedrifter, tett fulgt av Tyskland og Frankrike, hevder Bower Collective i sin rangering.

Norge er Nordens innovasjonsjumbo

Med noe kjennskap og erfaring fra utviklingsselskaper i Norge og Sverige, tror vi årsaken til forskjellene er blant andre disse;

Kjenner du noen?

Hvis man skal hente kapital i Norge er det viktig å kjenne noen som kan introdusere deg. Selv når man skal søke midler i Innovasjon Norge finnes det konsulentselskaper med spesiell kjennskap til hvordan man går frem. I Sverige, derimot, er man vant til å forholde seg til «fremmede» og man blir kjent gjennom forretningsutvikling. Aktørene i det mindre kapitalmarkedet som det norske, stoler mer på bekjentskap. Det er også årsaken til fremveksten av PR-byråer med eks-politikere. Det er en internasjonal oppfatning at hvis du skal gjøre business i Norge, må du kjenne «noen». Gründere i Norge uten bekjentskap sliter tyngre enn gründere i Sverige.

Silkeføre – ikke nysnø

Manglende tilgang på tidlig-kapital er en stor utfordring for norske gründere. De fleste norske investorene ser etter selskaper som har kommet over første fase. Betegnenede nok heter Statens investeringsselskap «Nysnø». Mange gründere vil nok heller kalle investeringsselskapet «Silkeføre». Bankene er også risiko-averse. Det finnes programmer for selskaper i alle faser i bankene. Men – felles for dem er at bankene ikke tar risiko i gründerselskaper.

De som har mest får mest

Vi så det under koronakrisen. Det var de «rikeste» og mest etablerte virksomhetene som fikk koronastøtte. Gründerbedrifter fikk ingenting. Det er også bakgrunnen for at relativt like forretningsideer – faktisk presentert av samme innleide konsulentselskap – kan få titalls millioner i offentlig utviklingsstøtte om en kommune søker, men hvis søker er et mindre gründerselskap blir støtten null.

Slik kan Norge bli bedre

Det er relativt enkle løsninger som skal til for å stimulere frem flere grønne gründerselskaper i Norge.

• Den første er å endre mandatet til «Nysnø» og gi dem muligheter til å være med i første runde på investeringer opp til feks 5 mill. Hvis en gründer får annen investor med i første emisjon, burde «Nysnø» kunne matche dette opp til 5 mill. I tillegg burde Innovasjon Norge endre sine programmer slik at man ikke behøver dyre konsulentselskaper eller søknadsprosesser hvor man må sette av eksempelvis 3 uker for å søke. Tid er penger for gründere.

• Dernest burde kapitalen gjøre seg mer tilgjengelig for investeringene. Kanskje burde investeringer i oppstartsselskaper også gjøres mer lukrativt fra myndighetenes side enn de er i dag. Å bli møtt med skattekrav i vekstfase de tre første årene burde være unødvendig. Arbeidsgiveravgift burde også være sløyfet samme tre første år. Likeså alt som gjør det dyrere å ansette eldre arbeidstagere. Kombinasjonen gründere og arbeidstagere over 60 er veldig god – bortsett fra kostnadene.

At vi nordmenn er usikre på fremmede og foretrekker å handle med kjente er et vanskelig å gjøre noe med på kort sikt. Men at målet med å etablere et selskap skal være å selge det når det tjener penger til utenlandske investorer som ikke betaler formueskatt, burde våre rødgrønne politikere også ta en titt på. Formueskatt på urealiserte aksjeposisjoner i vekstselskaper virker mot sin hensikt.