Regjeringen bommer, Norges Bank maksimerer problemene

Og dermed er det tidsspørsmål før koronastøtte byttes ut med inflasjonsstøtte. Til de bedriftene og næringene som skriker høyest og som har gode forbindelser i regjeringen. For de andre blir det korona en gang til.

Lederkommentar

Så kom renteøkningen de fleste hadde fryktet men mange hadde håpet vi skulle slippe. Norge går for fullt, vi mangler arbeidskraft og arbeidsledigheten er lav. Prisstigningen er rekordhøy.

Men…

Årsaken til prisstigningen er at de statlig avgiftsbelagte og påvirkelige strømprisene og drivstoffprisene har bidratt til å dra andre priser med seg opp. Hvis myndighetene hadde justert ned avgiftene på strøm – mer enn de gjør – og redusert/fjernet drivstoffavgiftene, ville disse prisene vært lavere og ikke dratt andre priser med seg opp, slik de gjør.

Er da renteøkningen en god løsning og vil renteøkningen bringe pris på strøm og drivstoff ned? Neppe. En marginal nedgang i rentepåvirket forbruk av strøm og drivstoff vil ikke senke prisene på strøm og drivstoff.

Men,men…

Vi importerer også høye priser, vil økonomene i Norges Bank og Finansdepartementet si. Ja, men ikke fordi det er spesielt stor etterspørsel. Prisstigningen skyldes at tilgangen på varer og tjenester er redusert på grunn av ettervirkninger av koronakrisen og på grunn av krigen i Ukraina. Vil da renteøkningen gi bedring på tilbudssiden slik at prisene går ned?

Neppe. Det rentepåvirkede forbruket av importerte varer og tjenester vil ikke tvinge prisene ned her heller.

Men,men,men…

Arbeidsledigheten er lav, sysselsettingen høy og arbeidslivet skriker etter arbeidskraft. Vil tilgangen på svenske servitører, polske snekkere, litauiske trailersjåfører og danske leger bli større som resultat av økte renter?

Neppe. Behovet for arbeidskraft skyldes i hovedsak at utenlandsk arbeidskraft ikke har kommet tilbake til Norge etter koronakrisen. De kommer ikke tilbake fordi renten økes.

MEN, renteøkningen vil gi effekt?

Ja, alle ovennevnte faktorer vil gi resultater. På et tidspunkt vil grunderselskaper avhengig av investorkapital kaste inn håndkle. Investeringer blir dyrere – spesielt for aktørene i den sirkulære økonomien som skal endre forbruksvaner.

For det vanlige næringslivet vil også kombinasjonen høye priser og høye renter bli pyton, fordi arbeidskonflikter basert på krav om høyere lønninger blir å forvente.

Kort oppsummert

Norsk næringsliv vil få svært store problemer det neste året. Fordi myndighetene har fyrt inflasjonsbålet med elektrosjokk og brennstoff i stedet for å dempe prisstigning og lønnsøkning. Kombinasjonen stabilt høye avgifter – og Norges Banks renteøkninger vil garantert gi resultater! Negative resultater.

Og dermed er det tidsspørsmål før koronastøtte byttes ut med inflasjonsstøtte. Til de bedriftene og næringene som skriker høyest og som har gode forbindelser i regjeringen. For de andre blir det korona en gang til.

Ispedd Lønns- og prisstopp til våren?