Utsorteringskravet: – Burde vært realisert for lenge siden

Det behøves en felles kommunikasjonsplattform for å få ut informasjon om det nye kravet til utsortering av mat- og plastavfall, mener Kåre Fostervold i Avfall Norge.

OLE PEDER GIÆVER

Fra 1. januar 2023 skal mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet sorteres ut, heter det i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet tirsdag.

– Den eneste nyheten er at det kom i dag. Dette har vi hatt flere runder på, og det har vært på høring. Det burde vært behandlet og realisert i departementet for lenge siden, sier direktør for samfunnskontakt i Avfall Norge, Kåre Fostervold, til Avfallsbransjen.no.

Han var til stede under Den store sirkulærkonferansen tirsdag, der statssekretær i Klima- og miljødepartementet Aleksander Øren Heen informerte om det nye kravet.

– Trenger tid til omstilling

Offentlige og private virksomheter og institusjoner som lager husholdningslignende avfall og landbruksplast, skal også sortere ut dette. Dette avfallet skal materialgjenvinnes eller gjøres klart for ombruk.

– Man må huske på at det er ikke departementet som skal virkeliggjøre konsekvensene av denne forskriften, det er kommunene og næringslivet. De trenger tid til å omstille seg. Samtidig viser undersøkelsen i forbindelse med denne forskriften at det trengs enormt mye info ut til brukerne og innbyggerne, sier Fostervold.

Endringer i emballasjeavfallsregelverket

– Må formidle budskapet

Kommunene som har sentralsortering, kan fortsette med dette. Det vil også bli stilt krav om kildesortering og utsorteringsgrad for kommunene, hvor man i 2035 må ha en utsorteringsgrad på 70 prosent for både plastavfall og matavfall.

– Jeg tror veldig mange kommuner har tatt dette på forskudd. Dette vil komme, det er jo et EU-krav, så de har gjort noe, men jeg skulle gjerne sett at informasjonen var koordinert. Dette skal ut til hele landet, skal vi lykkes med å få folk til å kildesortere ved kjøkkenbenken må vi fortelle det samme budskapet om at dette er viktig, og det gjøres på denne måten der du bor, sier Fostervold.

– Tror du det er realistisk å få kravet på plass fra 1. januar?

– Denne bransjen har vist seg flinke til å omstille seg. Det var ingen som hadde forventet koronaen når den kom. Man klarte faktisk å håndtere det innenfor rammene vi har, men det jeg ser er at vi bør få på plass en eller annen felles kommunikasjonsplattform som vi kan bruke. Det er tross alt beregnet ganske mye penger som skal brukes til kommunikasjon og formidling i forhold til innføring av dette kravet. Jeg tror vi som bransje kan gjøre det mye billigere og mer koordinert enn om man skulle overlatt dette til hver eneste kommunikasjonsmedarbeider rundt omkring i hver kommune.

Det er anslått at innføringen av de nye kravene innebærer at andelen plastavfall fra husholdningene og lignende næringsavfall som materialgjenvinnes øker fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035. For bioavfall som matavfall og hageavfall, anslås økningen fra 47 prosent i dag til 71 prosent i 2035.

Statssekretær Heen kunne tirsdag også informere om endringer i emballasjeavfallsregelverket, som vil tre i kraft straks.

– Det må jeg komme tilbake til når jeg har fått lest forskriften, sier Fostervold.