Endringer i emballasjeavfallsregelverket

Regjeringen lanserer tirsdag endringer i emballasjeavfallsregelverket, som vil tre i kraft straks.

REDAKSJONEN

Under Den store sirkulærkonferansen 2022 var statssekretær i KLD, Aleksander Øren Heen, til stede. Han kunne formidle nyheten om endringer i emballasjeavfallsregelverket, som vil tre i kraft straks. Det er avfallsforskriftens kapittel 6 om retursystemer for emballasje til drikkevarer, og kapittel 7 om emballasjeavfall som nå blir endret. Mer emballasjeavfall, særlig plastemballasje, må materialgjenvinnes.

– Innen 2030 skal vi materialgjenvinne 70 prosent av all emballasje. Plastemballasjen utgjør en stor del av avfallet fra husholdningene. Nå skal vi sikre at dette blir ny plast i stedet for avfall, sier statssekretær Aleksander Øren Heen i en pressemelding fra KLD.

Mat- og plastavfall skal utsorteres

Fra 1. januar 2023 skal mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet sorteres ut, heter det også i pressemeldingen. Offentlige og private virksomheter og institusjoner som lager husholdningslignende avfall og landbruksplast, skal også sortere ut dette. Dette avfallet skal materialgjenvinnes eller gjøres klart for ombruk.

– Mye av avfallet vårt er en ressurs som vi kan bruke om igjen. I 2035 skal vi materialgjenvinne eller gjøre klart for ombruk hele 65 prosent av husholdningsavfallet vårt. Det samme gjelder lignende avfall fra næringslivet. Matavfallet kan for eksempel bli til biogass og gjødsel, og plasten kan vi bruke om igjen, sier statssekretær Aleksander Øren Heen.

Økt materialgjenvinning av plast vil redusere utslippet av klimagasser og utnytte ressursene bedre. Biologisk behandling av bioavfall, som matavfall og hageavfall, bidrar til reduserte klimagassutslipp og verdiskaping ved gjenvinning av næringsstoffer, organisk materiale og energi. For eksempel kan bioavfall bli gjort om til biogass, som igjen kan brukes som drivstoff, heter det i pressemeldingen; «En mer sirkulær økonomi for plast forutsetter mer bærekraftige plastprodukter som lettere kan sorteres, materialgjenvinnes og brukes på nytt. I tillegg vil mindre plastavfall bety mindre forbrenning av plast som igjen gir mindre utslipp fra avfallssektoren».

Økt gjenvinning

Det er anslått at innføringen av de nye kravene innebærer at andelen plastavfall fra husholdningene og lignende næringsavfall som materialgjenvinnes øker fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035. For bioavfall som matavfall og hageavfall, anslås økningen fra 47 prosent i dag til 71 prosent i 2035.

De kommunene som har sentralsortering, kan fortsette med dette. Det vil også bli stilt krav om kildesortering og utsorteringsgrad for kommunene, hvor man i 2035 må ha en utsorteringsgrad på 70 prosent for både plastavfall og matavfall.