EUs taksonomi kommer hjem til folk flest

Taksonomien er et überbyråkratisk makkverk, utbasunerte den profilerte sjeføkonomen Harald Magnus Andreassen da han deltok på Sparebankdagene høsten 2021.

Anne Jortveit, Nestleder Norsk Klimastiftelse

Bankfolk fra Agder i sør til Troms og Finnmark i nord var samlet for å diskutere digitalisering, reguleringer og bærekraft. Det siste er ikke minst viktig. For få dager siden ble den årlige undersøkelsen Kompetansesjekken i regi av bransjeorganisasjonen Finans Norge publisert. Den viser at 97 prosent av finansnæringen etterspør mer kompetanse innenfor bærekraft.

I Finans Norge fra vår region finner vi blant andre Flekkefjord Sparebank, Lillesand Sparebank, Kvinesdal Sparebank, Valle Sparebank og storebror Sparebanken Sør. Finansnæringen står overfor store kunnskapsløft når EUs taksonomi og handlingsplan for bærekraftig finans trer i kraft i Norge, etter alt å dømme i høst.
Så hva skal dette «überbyråkratiske makkverket» være godt for? Og hva har taksonomien og bærekraftig finans å bety for deg og meg som bankkunder og pensjonssparere?

EUs taksonomi er del av EUs vekststrategi kjent under navnet EU Green Deal. Dette er den storslagne planen som skal bidra til at EU omdannes til en grønn økonomi med netto null klimagassutslipp innen 2050. Omstillingen skal foregå slik at den også sikrer at folk har jobber og at EUs næringsliv er konkurransedyktig. For å sette strategien ut i livet har EU blant mye annet utarbeidet en handlingsplan for bærekraftig finans og et klassifiseringssystem som går under navnet taksonomien. Klassifiseringen av – og rapporteringen om – hva som er grønt, skal være så tydelig at det blir mye lettere for investorer å vite om eiendeler de plasserer pengene i, i praksis bidrar til klimamål og bærekraft.

Fordi Norge er med i EØS-avtalen vil taksonomien gjelde også her. Derfor vedtok Stortinget rett før jul i 2021 «Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer». Det siste er det som kalles taksonomien.

Men taksonomien kan ikke være et aldeles makkverk. For selv finansminister Trygve Slagsvold Vedum – leder i Senterpartiet og svoren EU-motstander – argumenterte godt for taksonomien da den nye loven ble behandlet og vedtatt rett før jul:

– Omstillingen til en lavutslippsøkonomi vil kreve store investeringer, og også privat kapital må bidra til reduksjon av klimagassutslipp… Systemet vil gjøre det lettere for investorer å sammenligne investeringer og kan redusere risikoen for grønnvasking, sa Vedum fra Stortingets talerstol.

I første omgang krever EUs taksonomi at børsnoterte selskaper med over 500 ansatte – inkludert banker og forsikringsselskap – må rapportere etter taksonomiens regler. Etter hvert gjelder kravet de fleste selskaper med over 250 ansatte. Også kapitalforvaltere som markedsfører for eksempel fond og pensjonsfond, må opplyse om produktets grønne andel. Er andelen bare 10 prosent grønn? 50? Eller hele 90 prosent? Og selv om ikke alle blir underlagt taksonomien krav, er trenden at flere ønsker å kunne svare på hvor «grønne» de er.

Det er her du og jeg som boligeier, låntagere og pensjonssparere fort blir en del av EUs taksonomi. For ifølge taksonomien skal også mange banker rapportere på hvor stor prosentandel av bankens aktivitet som kan defineres som grønn. Denne grønne prosentandelen blir viktig, fordi mange i det internasjonale kapitalmarkedet – som låner ut penger til bankene – først og fremst ønsker å låne ut nettopp til grønne formål.

Aktørene i kapitalmarkedet gir rimeligere lån jo høyere grønn andel bankene kan vise til når de hente inn kapital som de skal låne ut igjen når du og jeg skal bygge nytt, bygge ut, pusse opp eller renovere.

Dermed må bankene ha nokså detaljert kunnskap om hva kundenes lån går til. Dessuten gir taksonomiens krav bankene gode grunner til å inspirere kundene til å låne penger til grønne prosjekter, som for eksempel energieffektivisering, etterisolering og annet som minsker energibehovet.

I prosjektet EUs Green Deal, klimarisiko og finansmarkedet: Hva bør ansatte, investorer og kunder vite? – finansiert av Finansmarkedsfondet – intervjuet jeg nylig ledere i Sparebanken Vest. Hele 76 prosent av utlånene banken gir går til folks boliger. Bankens 300 kunderådgivere har nå satt seg på skolebenken for å bedre kunne drøfte grønne investeringer med kundene: Skal du oppgradere? Har du tenkt på etterisolering? Vil du skifte vinduer når du først er i gang? Hva skal til for å løfte et bygg opp noen energiklasser?

Slik kommer EUs taksonomi hjem i stuene til deg og meg som forbruker, slik skal samfunnet sakte, men sikkert bli mer bærekraftig. Og slik får ansatte i finans nye, interessante oppgaver – også her på Sørlandet. Bankene i Agder låner ut enorme beløp til private kunder. Om lag 65 % av utlånene fra Sparebanken Sør går til folks boliger. Banken, med sine rundt 480 ansatte, har for tiden utestående rundt 80 milliarder kroner i boliglån. Og en betydelig andel av pengene sørlendingene låner, har Sparebanken Sør lånt på det europeiske kapitalmarkedet.

Så: Muligens er det innafor å kalle taksonomien for «überbyråkratisk». Men et «makkverk» er dette neppe – snarere et system som gjør det mulig for oss forbrukere å delta i det grønne skiftet og som til sammen dytter mer kapital til prosjekter som bidrar til å nå klimamålene.

Kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 30. mai 2022