Høyre fremmer forslag om produsentansvar for tekstil på Stortinget

Utredning av en produsentansvarsordning for tekstiler og en plan for hvordan kravet om separat utsortering av tekstiler innen 2025 skal oppfylles, er blant forslagene til Høyre.

Ludvig Gundersen 

Forrige uke sa høyres Mathilde Tybring-Gjedde til NRK at partiet klargjør en tiltakspakke for å få bukt med sløsing av klær. Onsdag ble planene kjent: Høyre vil utrede produsentansvar for tekstiler.

Dette kom frem i et representantforslag undertegnet av Sandra Bruflot, Mari Holm Lønseth og Tybring-Gjedde selv.

Svært lite sorteres

Forslagsstillerne påpeker i dokumentet at produksjon av klær og tekstiler har konsekvenser for miljø og er en kilde til betydelige klimautslipp globalt.

I tillegg til direkte CO2-utslipp fra produksjonen, har tekstilindustrien et høyt forbruk av vann og kjemikalier, og bidrar til å produsere store volum tekstilavfall som forurenser jordsmonn og vannkilder, og påvirker biologisk mangfold, skriver de.

LES OGSÅ: Barth Eide forklarer bakgrunnen for at syntetiske tekstiler kommer best ut for noen miljøpåvirkninger

Vanskelig å resirkulere

I tillegg til et enormt miljøavtrykk ved produksjonen, fortsetter utfordringene når klær og annet tøy en gang blir til avfall. Forslagsstillerne poengterer at svært lite av tekstilavfallet resirkuleres eller gjenbrukes.

Dette mener de skyldes manglende etterspørsel etter resirkulerte tekstiler, mengden klær som produseres og at kvaliteten, holdbarheten og verdien til tekstilene gjør det lite attraktivt å resirkulere eller gjenbruke.

Samtidig består store deler av tekstilene på markedet av en miks av ulike materialer, der en stor bestanddel er laget av oljebaserte, syntetiske fibre.

«Det gjør det svært vanskelig å gjenvinne eller gjenbruke materialene, og det utgjør en kilde til utslipp av mikroplast, både når plagget er i bruk og som avfall», heter det i forslaget.

LES OGSÅ: Møtes for å diskutere miljøutfordringene ved tekstiler

Vil ikke vente på EU

Et av de viktigste grepene for å håndtere de stadig tydeligere miljøutfordringene ved tekstiler og overforbruk, mener Høyre er en revidering og utvidelse av EUs økodesigndirektiv.

Strengere krav til produktdesign vil også redusere bruken av helse- og miljøfarlige kjemikaler og plast i tekstiler, og sikre at tekstiler produseres med tanke på lang levetid, mulighet for ombruk og materialgjenvinning.

«Det reviderte direktivet bør implementeres i Norge så raskt som mulig», heter det i forslaget.

Forslagsstillerne mener imidlertid det er flere tiltak som kan gjennomføres i Norge i påvente og i oppfølgingen av EUs tekstilstrategi.

LES OGSÅ: Tekstilklyngen gleder seg over SVs-tekstilforslag: – Men produsentansvar vil være det beste

Kommer krav fra EU

Norge vil gjennom EUs rammedirektiv om avfall måtte ha separat innsamling av tekstilavfall fra 2025.

Forslagsstillerne mener regjeringen må utarbeide en plan for hvordan kravet kan nås innen 2025, herunder en tydelig fastsetting av roller og ansvar, mål for avfallssortering og innføring av et rapporteringssystem.

«Til dette trengs også et bedre faktagrunnlag og statistikk om tekstilavfallet i Norge og sammensetningen av avfallet», heter det i forslaget.

De mener også at innføring av et produsentansvar kan være et effektivt verktøy for å finansiere og forbedre separat innsamling av tekstilavfall, og dermed redusere avfallsbelastningen noe.

Siden et produsentansvar omfatter mange ulike produkter og pliktsubjekt, må det utredes nøye, og en slik utredning bør igangsettes nå, legger de til.

LES OGSÅ: KLD står fast ved å vente på EUs tekstilstrategi før produsentansvar utredes

Må øke sporbarheten

Forslagsstillerne mener at sporbarhet vil være en viktig måte å øke transparens i verdikjeden og ansvarlighet hos produsenter og distributører.

Høyre mener kravet til sporbarhet bør gjelde hele livssyklusen fra design og produksjon til avfall og mulig gjenbruk. De fremmer derfor forslaget om å utrede og innføre krav til at tekstilimportører og tekstilprodusenter sikrer sporbarhet i verdikjeden til tekstilprodukter og tekstilavfall.

Ikke bare avfall

Det er ikke bare avfallsdelen som er problematisk, forslagsstillerne mener det også er nødvendig at forbrukerne i større grad etterspør og velger kvalitet, plagg som varer lengre, og som kan repareres og brukes om igjen.

«Det totale forbruket må reduseres, og det må finnes lett tilgjengelig informasjon som gjør forbrukerne i stand til å ta miljøvennlige valg».

Grønnvasking trekkes også frem som problematisk. De mener derfor at det bør tas grep i Norge og i EU, og at det er behov for å etablere en felles metode for å måle og formidle det miljømessige fotavtrykket til produkter, og å bedre underbygge miljøinformasjon.

LES OGSÅ: Fretex dropper avtale om tøyinnsamling med Oslo kommune – Vil ikke ha tekstilavfall

Må jobbe med merkeordninger

Forslagsstillerne trekker også frem at det er viktig norske myndigheter deltar aktivt i arbeidet med  PEF-rammeverket i EU (Product Environmental Footprint), for å ivareta norske interesser.

De legger til at det må jobbes for at biologisk nedbrytbarhet og også mikroplastutslipp fra syntetiske plagg inkluderes i beregningen av den totale miljøbelastningen til tekstiler.

«Det er de totale miljøkonsekvensene i livsløpet til et tekstil som bør legges til grunn i miljøberegningen», fastholder forslagsstillerne.

De mener også at regjeringen må støtte arbeidet med å utvikle en miljømerkeordning som i større grad inkluderer den samlede miljøbelastningen fra forbruket, herunder livssyklusen til produktet fra råvarer til produksjon, resirkulering og avfall.

«Og sikre at dette skjer i samarbeid med flere land. Miljømerket Svanen er eksempelvis ett av to offisielle miljømerker i Norden, og kan spille en viktig rolle i overgangen til en sirkulær økonomi».

LES OGSÅ: Ropstad: Støtter produsentansvar for tekstil

Vil ha miljøavgift på plast

Forslagsstillerne mener det er flere endringer i skatte- og avgiftssystemet som bør utredes, herunder miljøavgift på fossil plast og emballasje.

Videre mener de det bør vurderes endringer i regelverket for å sikre at usolgte tekstilvarer i større grad resirkuleres, gjenbrukes eller gis bort, i stedet for å kastes eller destrueres.