Hva gjør man med utslippene ingen eier?

Det er blant spørsmålene Zero skal finne svar på sammen med 22 aktører  fra hele verdikjeden fra skog til industri, teknologileverandører og CO₂-lageroperatører. Første prosjektmøte ble avholdt 7. februar, med presentasjon av EUs Sustainable Carbon Cycles og en ledet samtale med to norske politikere.

Torbjørn Leidal

I prosjektet skal ZERO analysere virkemidler som kan realisere CO₂-fjerning fra natur (skog, land og hav), og teknologiske løsninger som CCS i industri og avfallsforbrenning, og biokull i landbruket. Målet med prosjektet er å anbefale egnede virkemidler for å realisere CO₂-fjerning i Norge, og jobbe videre for gjennomslag for disse.

Rammebetingelser forutsetning

– Siden 1990 har Norge kuttet 4 prosent av utslippene. Internasjonalt har de energirelaterte utslippene økt med 60 prosent. Fordi vi ikke har klart å kutte utslipp, må vi i tillegg til å raskt kutte fossile utslipp også fjerne CO₂ fra luft og biologiske prosesser, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO. For å få til dette må det på plass rammebetingelser, både i Norge og i EU.

Biogass viktig

– Det å fange CO2 og bruke i gartnerier eller mineralvannsproduksjon er interessant for biogassmarkedet. Det er mange som har kommet langt i dette arbeidet. Derfor er det interessant å se hva vi kan få ut av et slikt prosjekt. Viktig at myndighetene kan legge forholdene til rette for dette i markedet, sier daglig leder Pia Farstad von Hall i Biogass Norge.

Styrker forretningsmodeller

– Dette er interessant for alle bioprosjektene i Norge om vi kan få plass virkemidler som kan finansiere CO2-fjerning og styrke forretningsmodell for bioindustrien.

– Dere har tidligere samarbeidet med Fortum på forretningsmodell for CO2-fangst. Ser du noen synergier her?

– Ja, det er jo slik at for avfallsforbrenning så er utslippene halvparten biogent og halvparten fossilt. For å skape lønnsomhet er virkemidler viktig, sier Post-Melbye.

Utreder avgifter

Venstres Ketil Kjenseth foreslo for fire år siden avgift på alt avfall som ble sendt til forbrenning – uansett i Norge eller utlandet. Deretter ble det tyst og det ble ved årsskifte innført en avgift på «pipa» til forbrenningsanleggene som Arbeiderpartiet selv stemte mot i opposisjon – men som de innførte da de kom i maktposisjon.

– Har dette prosjektet noen forslag – eller vil ta frem noen forslag – til alternativ avgift?

– Vi har jo også foreslått en materialavgift som kan være med å finansiere CCS (karbonfangst). Men vi tror at vi trenger flere virkemidler. Både for fossilt og biogent utslipp. Dette er to av prosjektene  vi ser på – CCS på avfallsforbrenning og biogass, sier Post-Melbye.

De fire andre er CCS på annen industri som metallurgisk industri og sementindustri, så er det biokull i landbruket, CO2-fjerning fra luft og den siste er naturbaserte løsninger som lagring i skog og hav, avslutter Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.