Offentlig sektor bruker ikke innkjøpsmakten til å redusere klimagassutslipp

Riksrevisjonens undersøkelse viser at myndighetene ikke bruker muligheten godt nok.

Ludvig Gundersen

– Det her er en rapport som viser overraskende, og man må nok også kunne si skuffende funn, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da han la frem Riksrevisjonens rapport om grønne offentlige anskaffelser. (PDF)

LES OGSÅ: NFD har ikke tatt stilling til hvordan de kan styrke kunnskapen om grønne anskaffelser

Kjøper inn for milliarder

Ifølge Riksrevisjonen kjøper offentlig sektor inn varer og tjenester for omkring 600 milliarder kroner i året. Klimabelastningen fra disse anskaffelsene utgjorde cirka 16 prosent av Norges totale klimafotavtrykk i 2017.

– Da ny lover offentlige anskaffelser trådte i kraft i 2017 så ble kravene til klima og miljøhensyn skjerpet og det er viktig å understreke at potensialet for forbedring, det er stort  og fokus på reduksjon av klimagassutslipp kan gjøre om offentlige anskaffelser til et strategisk virkemiddel for å nå klimamålene Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen, understreket Schjøtt-Pedersen.

LES OGSÅ: Mener det er behov for å videreutvikle veiledningen om innkjøp

Lave ambisjoner på mat og få kjøretøykrav

I fjor lanserte Solberg-regjeringen en handlingsplan for å øke andelen klima miljøvennlige offentlige anskaffer.

Men i Riksrevisjonens rapport kommer det frem at det offentlige er alt for dårlige på å innrette anskaffelsene sine slik at de reduserer påvirkningen av klima og miljø.

– Konklusjonene våre er at offentlige oppdragsgivere anskaffelsespraksis ikke bidrar i stor nok grad til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger, fortalte Schjøtt-Pedersen. 

LES OGSÅ: Ny bærekraftsundersøkelse: – Bør tolkes som et rop om hjelp

Funnene

Rapporten konkluderer i korte trekk at:

• Offentlige oppdragsgiveres anskaffelsespraksis bidrar ikke i stor nok grad til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger.
• Mange offentlige oppdragsgivere mangler en helhetlig tilnærming for å ivareta klima- og miljøhensyn i anskaffelser.
• Det er utarbeidet et omfattende veiledningsmateriell om grønne offentlige anskaffelser, men det er behov for å gjøre det mer brukervennlig og kjent.
• Det mangler statistikk og styringsinformasjon om status for grønne offentlige anskaffelser.
• Arbeidet med grønne offentlige anskaffelser krever god koordinering mellom ansvarlige departementer.

Mangler kunnskap

Schjøtt-Pedersen forklarte at mange offentlige oppdragsgivere mangler en helhetlig tilnærming for å ivareta klima.

– Det er utarbeidet omfattende veiledningsmateriell om grønne offentlige anskaffelser, men det er et behov for å gjøre det mer brukervennlig og kjent, sa Schjøtt-Pedersen.

Videre mangler det statistikk og styringsinformasjon om status for grønne offentlige anskaffelser.

– Arbeidet med grønne offentlige anskaffelser krever god koordinering mellom ansvarlige departementer.

LES OGSÅ: Bærekraft i fokus under anskaffelseskonferansen

Lavt ambisjonsnivå

En vesentlig del av undersøkelsen er basert på analyser av anskaffelsesdokumenter kunngjort i 2018 og 2019 innenfor fem utvalgte produkt- og tjenesteområder, som mat- og drikkeprodukter, måltidstjenester, motorkjøretøy, veitransporttjenester og avfallstjenester.

– Vi har gjort en vurdering av ambisjonsnivået for klima og miljø-kravene innenfor de ulike områdene. Det er ved mat og drikkeprodukter og måltidstjenester at det offentlige stiller flest klima og miljøkrav til leverandører, fortalte Schjøtt-Pedersen. 

Eksempler på slike krav kan være reduksjon av matsvinn, emballasje og tropisk avskoging eller fremme økologisk produksjon.

– Her ser vi imidlertid at ambisjonsnivået ofte er lavt og lite forpliktende. Og når det stilles mer ambisiøse krav så er det ofte knyttet til transporten av varene, og ikke til selve produktet, sa Schjøtt-Pedersen.

LES OGSÅ: Offentlige anskaffelser: Flere tror det er ulovlig å gi bort møbler

Færrest krav til motorkjøretøy og veitransport

Rapporten viser også at det stilles færrest krav til innkjøp av motorkjøretøy og veitransport.

– Nesten halvparten av innkjøpene av kjøretøy hadde ingen klima og miljøkrav. Det er overraskende med tanke på den rivende utviklingen vi har sett av lavutslippsbiler de siste årene. Her blir for øvrig offentlig sektor tvunget til å ta grep fremover, sa Schjøtt-Pedersen.

Han viste til anskaffelsesregelverket, der det fra 1. januar i år ble innført null-utslippskrav for offentlige anskaffelser av personbiler. Samt krav til lette varebiler fra 2023 og bybusser fra 2025.

LES OGSÅ: – Viktig at det offentlige går foran

Stiller uforholdsmessige krav

Et annet funn Schjøtt-Pedersen valgte å trekke frem er at mange innkjøpere stiller uforholdsmessige krav til leverandører.

– For eksempel ved at de skal være miljøsertifisert. Et eksempel på en sånn sertifisering er miljøfyrtårn, som er Norges mest brukte miljøsertifisering. Og la meg understreke at denne typen sertifisering er veldig positiv, men det handler om hva slags klima og miljø-grep leverandørene skal ta i egen bedrift og vi ser at de sjelden er rettet mot varene og tjenestene som skal leveres, understrekte han.

Schjøtt-Pedersen forklarte videre at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vurderer at slike krav i anskaffelsene i mange tilfeller er uforholdsmessige, og til og med i enkelte tilfeller ulovlig.

– Her er imidlertid poenget at dette er ett av flere eksempler på at mange oppdragsgivere ikke vet hva slags krav og kriterier det er relevant å stille for å gjennomføre grønne offentlige anskaffelser.

Han mener med andre ord at kunnskapsnivået i forvaltningen av på det punktet er dessverre altfor lavt.

LES OGSÅ: Savner krav til materialbruk i offentlige anskaffelser

Mangler statistikk og informasjon

Når det kommer til mangel på statistikk og informasjon handler det både om hvordan politikken skal utformes, hvordan oppfyllelsen av de politiske målene skal måles og hvordan man skal styre i den enkelte virksomhet.

– En grunnleggende utfordring på det området i dag er at den tilgjengelige informasjon ikke dekker behovet, sa Schjøtt-Pedersen. 

Dette mener han skyldes at både tilgangen til eksisterende informasjonskilder er mangelfull og at kildene heller ikke inneholder den nødvendige informasjonen om anskaffelsen som gjennomføres.

LES OGSÅ: Legger avfallshierarkiet til grunn ved anskaffelser

Reiser kritikk mot myndighetene

I rapporten reiser Riksrevisjonen kritikk på to punkter, som måles til gradene svært alvorlig, alvorlig, sterkt kritikkverdig og kritikkverdig.

– Vi vurderer det som kritikkverdig at myndighetene gjennom virkemidlene som de har til rådighet ikke har sikret at anskaffelsespraksisen i offentlig sektor bidrar i stor nok grad til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger, sa Schjøtt-Pedersen. 

Videre pekte han på manglende datagrunnlag gjør det utfordrende å beskrive omfang kostnader og effekt av grønne anskaffelser.

– Vi forstår at det er krevende og at det tar tid å etablere datagrunnlag om offentlige anskaffelser generelt og grønne anskaffelser spesielt.

Riksrevisjonen finner det likevel kritikkverdig at det ikke har vært utviklet når behovet har vært kjent i mange år.

LES OGSÅ: – Innkjøperne får forhåpentligvis en bedre idé om hva de skal prioritere i sine anskaffelser

Må øke kunnskapen

Mange oppdragsgiver vet ikke hva slags krav og kriterier det er relevant å stille for å gjennomføre grønne offentlige anskaffelser, og innkjøperen som Riksrevisjonen har spurt oppgir at mangelen på klima og miljø-kompetanse er et hovedproblem.

– Et av de viktigste virkemidlene for å lykkes med å gjøre offentlige innkjøp grønnere er derfor å øke kunnskapen.

Riksrevisjonen ser en tydelig korrelasjon mellom bruken av veiledningsmateriale som finnes og hvor godt man lykkes med grønne innkjøp. Schjøtt-Pedersen roser arbeidet til DFØ med å utvikle veiledende materiell.

– Men de ansvarlige myndighetene bør gjøre mer for å gjøre det brukervennlig og for å gjøre det kjent.

LES OGSÅ: Handlingsplanen for grønne offentlige anskaffelser er ute

Anbefaler standardiserte minimumskrav

Riksrevisjonen anbefaler at DFØ fortsetter å sikre en bred forankring av det grønne kompetanseløftet for offentlige innkjøp.

Videre anbefaler de at det utvikles et skikkelig datagrunnlag om omfang, kostnader og effekter av grønne offentlige anskaffelser, at Nærings og fiskeridepartementet, Finansdepartementet og Klima og miljødepartementet utvikler og forsterke koordinering av arbeidet med grønne offentlige anskaffelser.

I tillegg departementene, sammen med DFØ, vurderer å etablere sentralt fastsatte, standardiserte minimumskrav på de prioriterte områdene fra handlingsplanen.