Flere sirkulære standarder på vei

Standardene kommer uansett om man liker det eller ei. Det kan få store konsekvensenser for norske aktører om de ikke følger med i timen. 

Ludvig Gundersen 

Noen av de mest utbredte standardene i verden er de såkalte ISO-standardene. Alt fra hvordan man skriver datoer til størrelse på komfyrer og miljøledelse er definert av ISO, og i 2021 hadde ordningen definert 24 000 standarder.

Definerer sirkulærøkonomien

ISO jobber også med sirkulærøkonomi, og har flere prosjekter på gang. Prosjekter som vil kunne ha store konsekvenser for samfunnet og næringslivet.

Blant annet har de utarbeidet et utkast til en definisjon av selve begrepet.

Seniorforsker ved SINTEF og NTNU, Sigurd Vildåsen, forteller at dette er viktig å få på plass, da en manglende definisjon kan være forvirrende og skape barrierer mot å bruke det i praksis i bransjene og industrien.

– Bare i forskningslitteraturen har man over hundre forskjellige definisjoner, forteller Vildåsen til Cnytt.

Oversatt fra engelsk har ISO definert sirkulærøkonomi som et økonomisk system som bruker en systematisk tilnærming for å opprettholde en sirkulær flyt av ressurser ved å regenerere, beholde eller øke deres verdi, samtidig som de bidrar til bærekraftig utvikling.

– Det å implementere en omforent definisjon, som alle kan samle seg rundt er viktig. Definisjonen som er lagt frem er ganske brei, og det er mye som kan puttes inn i den, mener Vildåsen.

LES OGSÅ: Utvikler de nye bærekraftstandardene: Bærebjelken for sirkulærøkonomi

Mange standarder på vei

Vildåsen er komitéleder i den nasjonale standardiseringskomiteen for sirkulær økonomi, som jobber opp mot den internasjonale komiteen ISO/TC 323. Her jobber 85 medlemsland med ISO 59000-serien som går på sirkulærøkonomi. Her er Norge representert med 14 eksperter.

ISO-komiteen driver per dags dato syv parallelle prosjekter, som skal skape en felles forståelse av sirkulærøkonomi, egne rettledninger for hvordan å gå fra lineære til sirkulære forretningsmodeller, rammeverk for vurdering av sirkularitet i produkter og krav for sekundære råvarer.

– De første kommer tidlig i 2022, og de tunge og kanskje viktigste skal være ferdig i mai 2023, forteller Knut Jonassen, prosjektleder for ledelsessystemer miljø, revisjon av ledelsessystemer og  miljødata i Standard Norge.

LES OGSÅ: Jobber med nye standarder: – Viktig at de store aktørene hjelper underleverandørene

Bare begynnelsen

Blant standardene finner man ISO 59020, som er en metode for å kunne måle sirkularitet. Guiden for hvordan å gå fra lineære til sirkulære forretningsmodeller har fått navnet ISO 59010 og metodikk for vurdering av sirkularitet i produkter ISO 59040.

– Det kommer også et eget prosjekt om hvordan man skal angi egenskaper til sekundære råvarer, forteller Jonassen.

Blant materialene dette vil være aktuelt for er fiber.

– Materialer til blant annet bygg og klær inneholder fiber. Når man bearbeider og bruker disse materialene om igjen blir fibrene slitt og styrken blir dårligere. Dette er viktig informasjon for dem som skal kjøpe disse materialene.

Også giftige fremmedstoffer vil det være aktuelt å spesifisere. Slik skal man sikre at gjenbruk av materialer i for eksempel emballasje ikke er farlig for forbrukerne.

Parallelt utvikles det et såkalt sirkulært datablad – som skal brukes i databaser der man kan hente ut informasjon om gjenbrukte produkter og materialer.

– Dette er bare en begynnelse, og vi ser at denne utviklingen vil gå fort, med stadig nye og oppdaterte standarder, understreker Jonassen.

LES OGSÅ: Advarer: Bruk av bærekraftsbegreper kan være ulovlig

Må følge med i timen

Vildåsen mener at sirkulære standarder har en stor effekt på markedet, en effekt man i stadig større grad vil merke.

– Dette påvirkes også blant annet av det som skjer i EU, som taksonomien og kriterier for sirkulærøkonomi, sier Vildåsen.

Kan få store konsekvenser

Vildåsens påstander støttes av administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus.

Mehus mener det kan få store konsekvenser for norske aktører om de ikke følger med i timen, og ikke minst deltar aktivt i arbeidet med standardene. 

– For standardene kommer uansett hva vi gjør og uansett om norske aktører velger å delta i arbeidet eller ikke, sier Mehus til Cnytt. 

Det er Standard Norge som representerer Norge i det internasjonale standardiseringsarbeidet. Men Standard Norge jobber bare med områdene som norske aktører og myndigheter selv viser interesse for.

– Vi har en lang rekke eksempler på felt der Norge ikke har interesse og deltar lite, forteller Mehus.

LES OGSÅ: Norden kan tjene inn over 1000 milliarder på sirkulærøkonomi

Må kjenne sin besøkstid

I en kronikk i november ba han derfor norske aktører om å kjenne sin besøkstid og engasjere seg i det internasjonale standardiseringsarbeidet for sirkulærøkonomi.

– Vil ligger kanskje litt bak noen av de viktigste landene i Europa når det gjelder sirkulærøkonomi. Om vi har en ambisjon om å ta igjen forspranget, vil det være håpløst om norske interessenter ikke er med, bretter opp ermene og tar ansvar ved bidra med kompetanse og utvikling i arbeidet, mener han. 

LES OGSÅ: Ny rapport: Ledere i nordisk næringsliv er svært bekymret for klimaendringene

Kan få dårlige standarder

Det internasjonale standardiseringsarbeidet for sirkulærøkonomi ledes av Frankrike, og Mehus mener at Norge også har et ansvar.

– Norge har en ganske unik posisjon. Vi er et svært velstående samfunn med et høyt kunnskapsnivå. Da vil det også være en forpliktelse å være med på å utvikle og lede standardiseringsarbeidet. Ikke sitte i baksetet og vente på at andre tar jobben, mener han.

Om man ikke deltar aktivt, risikerer man også at standardene blir satt av andre land, uten at det har blitt tatt hensyn til norske erfaringer, behov og særinteresser.

– Det kan selvfølgelig gå fint og vi kan få utmerkede standarder, men konsekvensen kan også bli standarder vi helst ikke skulle ønsket oss, understreker han.

LES OGSÅ: Mener taksonomien har oversett håndtering av restavfall

Bare å ringe

Om man ønsker å bidra i arbeidet er det er bare å ringe eller sende en e-post. Vanskeligere er det ikke, sier Mehus.

Grunnleggende for standardiseringsarbeidet er nemlig at det skal være åpent.

– Standardisering er basert på tre viktige prinsipper. Først og fremst er det åpent, som vil si at alle aktører som ønsker å dele, mener de har noe å bidra med, eller har interesse – de sier vi ikke nei til, forteller Mehus. 

Videre er det frivillig å delta, og det er helt legitimt å bli med på grunn av egeninteresser.

Det siste prinsippet er at siktemålet for standarder er konsensus – at man kommer til enighet. 

– Det er ikke slik at Norge som et lite land har en liten stemme. Man har en stemme på lik linje med andre land, der man blir hørt om man har gode argumenter og synspunkter.