Nyheter Klima
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Foto: Ludvig Gundersen

Barth Eide: – Det grønne skiftet er først og fremst en mulighet

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide håper at 2022 blir et år hvor nasjonen samler seg om noen veldig tydelige klimamål og klarer å få bredere enighet om hvilke grep som må gjøres.

Høsten overtok Arbeiderpartiet og Senterpartiet makten. Med sin politiske plattform lovet de en styrket innsats for Norges klima-mål. Med regjeringsskifte trådde Arbeiderpartiets Espen Barth Eide inn som nasjonens nye klima- og miljøminister.

Hvordan vil du oppsummere 2021?

– Det var et år hvor vi begynte å jobbe oss ut av koronatiden. Det er vi jo ikke helt ferdig med har vi nettopp lært. Jeg håper jo at 2022 blir bedre enn det. Vi har også lært noe av 2020 og 2021 som er at når man virkelig må, så kan man omstille seg. Og det har jeg lyst til å ta med inn i klimakampen også, fordi der trenger vi den samme viljen til samarbeid og nytenkning og ta i bruk nye løsninger som vi gjorde da vi ble truffet av en global pandemi.

– Hvilke forventninger har du til  2022?

– Jeg håper at 2022 blir et år hvor vi samler oss om noen veldig tydelige klimamål og klarer å få bredere enighet om hvilke grep vi nå må gjøre og at vi får enda mer ut av den stemningen jeg opplever at er i mye av næringslivet, nemlig at det grønne skiftet først og fremst er en mulighet og ikke et problem. Og at den setter seg i hele samfunnet. Så blir det mindre motstand og mer glede over å redde verden.

– Det er åtte år igjen til 2030. Kommer vi til å nå klimamålene?

Det korte svaret på det er ja. Det skal vi klare. Så må jeg si at det er skikkelig utfordrende. Det er ordentlig ordentlig krevende. Og den eneste grunnen til at man setter så strenge krav til seg selv er at vi må gjøre det fordi naturen tilgir ikke. Du kan ikke forhandle med naturen. Den reagerer på fysiske stimuli. Og den andre grunnen til at jeg er optimist er at det er så mange andre land som ligner på oss som gjør akkurat det samme. Vi har ambisiøse mål, men de er altså akkurat så ambisiøse som de landene vi naturlig sammenligner oss med. Og det betyr at hele økonomien og særlig den økonomien vi er en del av nå skal gjennom en omstilling til noe som er mer fornybart, mer sirkulært og mer bærekraftig.

– Hva spiser og drikker du til jul?

Da spiser jeg spansk julemat fordi jeg er alltid med min kone i vår spanske storfamilie. Så det er mye fisk og veldig mye bærekraftig mat der. Men når jeg spiser norsk julemat så er det pinnekjøtt fra Voss.

– Hvem har du lyst til å sende en julehilsen til?

– Jeg tror jeg skal sende en julehilsen til alle de klimaungdommene som holder fokus på at vi må bevege oss enda raskere fremover. Jeg er veldig inspirert av dem. De har rett og det er viktig at vi som er litt eldre alltid lytter til dem og tenker deres generasjonsperspektiv på disse store spørsmålene.

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Cnytt.no

Kjære Espen

Nelly Flatland, Atea

Deponi er både trygt og viktig

Roger Bergan, Lindum
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering direkte til innboksen din.

Vi vil ikke bruke epostadressen din til å sende deg noe annet enn nyhetsbrev. Les forøvrig vår personvernerklæring.