Folk vil forstå at sirkulærøkonomi er et kinderegg

Circular Norways Alexander F. Christiansen mener det lite som tyder på at alarmklokkene ringer for norske myndigheter når det gjelder klima og miljø.

Ludvig Gundersen 

Pandemi til tross vil 2021 for mange gå ned i historiebøkene som et år der klimakrisen stod sentralt. Det mener leder strategi og forretningsutvikling i Circular Norway, Alexander F. Christiansen.

–  Øredøvende alarmklokker har preget 2021. Dersom vi ikke kutter utslippene drastisk risikerer vi global oppvarming som ødelegger livsgrunnlaget vårt. Toneangivende rapporter som underbygger at vi ikke kan fortsette med lineær økonomisk praksis ble lansert fra IPCC og IEA som oppspark til klimatoppmøtet COP26 i Glasgow, sier Christiansen når han oppsummerer året som var.

LES OGSÅ: EU vil fjerne CO2 fra atmosfæren

Mer fokus på sirkulærøkonomi

Christiansen var prosjektleder og medforfatter på Circularity Gap Report Norway 2020. Den såkalte GAP-rapporten skapte store overskrifter da det kom frem at den norske økonomien bare er 2,4 prosent sirkulær.

Christiansen mener at fokus på sirkulærøkonomi har økt den siste tiden.

– Den globale innsatsen for å takle klimaproblemene har frem til nå fokusert mest på bruk av fornybar energi og energieffektivisering, men vi ser at stadig flere omfavner sirkulærøkonomi, mener han.

Christiansen understreker at når man vet at mer enn halvparten av utslippene er knyttet til uttak av ressurser og produksjonen for å dekke våre samfunnsbehov som transport, mat og klær må vi tenke mer sirkulært og ressurseffektivt.

LES OGSÅ: Én milliard til hydrogenprosjekter: – Vi blir en viktig hydrogenaktør å regne med framover

Alarmklokkene ringer ikke

I år kom det en fjerde utgave av den globale GAP-rapporten. Den viste at sirkulærøkonomi har et enormt potensial for å redusere utslipp, hele 22 milliarder tonn karbon årlig kan kuttes årlig om man legger over til en sirkulær økonomi – det er mer enn dobbelt så mye som Kinas utslipp.

Men med både IEA-rapporten som meldte «kode rød» for menneskeheten og regjeringenes arbeid med sirkulærøkonomi til tross, mener Christiansen at ikke alle nødvendigvis har tatt alvoret over seg.

– Circularity Gap Report 2021 som kom i januar viste hvordan sirkulærøkonomi kan bidra til å lykkes med nødvendige utslippskutt. IEA-rapporten fra mai pekte for første gang på at vi må slutte å lete etter olje og gass. I IPCC-rapporten var budskapet «kode rød» for menneskeheten. Regjeringen lanserte i juni den lenge etterlyste Strategien for grønn, sirkulær økonomi på Den Store sirkulærkonferansen vi arrangerte med Cnytt og NCCE, men så langt er det lite som tyder på at alarmklokkene ringer for norske myndigheter, mener han.

LES OGSÅ: Havvind bidrar til en nidobling i etterspørselen etter havareal

Stort gap

Men det er ikke utelukkende et dystert år vi legger bak oss, når 2022 melder sin ankomst. Christiansen trekker frem flere positive hendelser. Blant annet at G20-landene endelig ble enige om 1,5-gradersmålet.

– Ambisjonen om 1,5-gradersmålet gir oss en tydelig retning for det videre klimaarbeidet, mener Christiansen.

Men han mener det fremdeles er et stort gap mellom det som landene har meldt inn, og det som skal til for å nå målene i Parisavtalen.

LES OGSÅ: Staten bidrar til svenskenes GAP-rapport: – Norske staten bør gjøre tilsvarende, sier aktører

Næringslivet leder an

Men myndighetene kanskje ikke henger med, mener Christiansen at næringslivet absolutt har fått med seg at alarmklokkene har ringt og at de leder an i omstillingen. Han trekker blant annet frem at Circular Norway reiste sammen med 15 norske virksomheter til Climate Chamber Mission som foregikk under COP26.

– Der var det enighet om at vi må slutte med grønnvaskingen, rapportere på klimagassutslipp fra hele verdikjeden og utvikle sirkulære løsninger.

Circular Norway deltok også i en paneldebatt i Blue Zone hvor Circularity Gap Report Norway ble drøftet i et globalt perspektiv.

– Vi står ovenfor den største omstillingen i menneskets historie hvor enorme investeringer beveger oss mot et sirkulært lavutslipp-samfunn. Jeg syntes tidligere vise- president Al Gore oppsummerte det på en fin måte under COP26: “We’re in the early stages of a global sustainability revolution that has the magnitude of the industrial revolution coupled with the speed of the digital revolution.”

CIRCULAR NORWAY FRA BRUSSEL: Reisebrev fra COP26: – Myndighetene må putte mer penger i grønn teknologi

Et paradigmeskifte

Når det gjelder hva som vil bli de viktigste sakene for bærekraft i året som kommer, trekker Christiansen først og fremst frem EUs taksonomi. Taksonomien vil definere hva som er bærekraftig økonomisk aktivitet, og hva som ikke er det.

Stortinget bestemte også tidligere i desember at taksonomien vil bli tatt inn i norsk lov.

– EUs taksonomi for å sikre bærekraftig finans trer i kraft i 2022, og vil bidra til paradigmeskiftet som kommer. Effekten av at større børsnoterte selskaper må rapportere på miljøkrav vil gi «ringer i vann-effekt», også for mindre norske selskaper, mener Christiansen.

LES OGSÅ: Taksonomien vil ikke tre i kraft fra nyttår

Kommer med egen rapport

Christiansen mener sirkulærøkonomien virkelig vil bre om seg i 2022.

– Kjennskap til hvordan sirkulærøkonomi er rene kinderegget for å kutte utslipp, bevare ressursene i kretsløpet og sikre biologiskmangfold – vil etablere seg i 2022. Det er en stor kunnskapstørst, og digitalisering og deling er svaret.

Circular Norway vil i mars til neste år komme med en egen rapport hvor de skal se på finansnæringens rolle i overgangen til en sirkulær økonomi. De skal også lanserer en digital plattform som viser flere sirkulære indikatorene som ligger bak Norges økonomis 2,4 prosent sirkularitet.

– Verktøyet vil også fungerer som en læringsplattform for å simulere sirkulære strategier for norske nøkkelnæringer. Vi forventer også en mangedobling av brukere av Knowledge Hub for læring av beste sirkulære praksis, og stor interesse for Den store sirkulærkonferansen der vi i samarbeid med Cnytt og NCCE løfter beste sirkulære praksis hos bedrifter, industrier og kommuner.

LES OGSÅ: Blir ingen Gap-rapport for 2021: Satser heller på digital plattform