Nyheter Sirkulære stemmer
Jacob Mehus, administrerende direktør i Standard Norge. Foto: Standard Norge

Sirkulærøkonomien trenger standarder for å fungere

Sirkulærøkonomi må fungere i markedet for å bli mer enn gode intensjoner og sirkelmodeller på et papir. For at det skal skje, trenger vi standarder som sikrer kvalitet, trygghet, salgbarhet og gjensidig troverdighet. De finnes og flere er under utvikling, men brukes i for liten grad av norske bedrifter i dag, samtidig som presset fra myndighetene er for lavt.

I forrige uke kunne vi lese hvordan flere miljøledere mener de statlige lederne må ta større ansvar for å få i gang sirkulærøkonomien. Det er en oppfordring jeg støtter. I tillegg mener jeg vi må se på hva som skal til for å få den sirkulære økonomien til å fungere i markedet.

Solberg-regjeringen lanserte tidligere i år en strategi for sirkulærøkonomi. Strategien var etterlengtet, men den kom sent. For dette haster; norske bedrifter må over i de sirkulære verdikjedene og -nettverkene for å kunne eksistere og konkurrere nasjonalt og internasjonalt i tiden framover. Vi må henge med i svingene, og vi er nødt til å følge den europeiske tankegangen på området for å sikre oss markedsadgang.

I dag henger vi etter land som Finland, Danmark, Storbritannia og Tyskland når det gjelder sirkulærøkonomi. Norske bedrifter som ikke legger om og kan dokumentere sirkularitet i sine verdikjeder, vil gå glipp av muligheter. Når en slik omstilling skal skje raskt og på mange områder samtidig, trenger vi på samfunnsnivå systemer og verktøy for innovasjon, implementering, kontroll og for kontinuerlig forbedring. Det er her standarder kommer inn.

Standarder er basert på velfundert kunnskap, beste praksis og er demokratisk vedtatte «oppskrifter». I en sirkulærøkonomi vil standarder dokumentere kvalitet og gi produsenter den kontrollen og de rammene de trenger for eksempelvis å kunne ta i bruk gjenvunnet materiale. Dette vil også gi forbrukere tryggheten til å kjøpe sirkulære produkter, ved at vi kan garantere for kvaliteten.

Sirkulærøkonomien utfordrer måten vi tenker på om bruk av råvarer. Når vi skal gå fra bruk og kast, til bruk og bruk igjen og igjen, trenger både produsenter, innkjøpere og forbrukere sikker informasjon om produktet. Og her vil kravene skjerpes, år for år.

La meg ta et eksempel: Du er klesprodusent og bestemmer deg for å satse på gjenbruk av tekstiler. Utfordringen er at tekstilfiber, og all produksjon med fiber, alltid vil forringes i en gjenbrukssyklus. Det vil si at fibrene blir kortere og kortere for hver gang de gjenvinnes og produseres på nytt. Ved et visst antall ganger i syklusen vil fibrene være så korte at de lenger ikke egner seg til klesproduksjon. Men kanskje de egner seg til isolasjon? Da flyttes avfallet fra tekstilproduksjonen over i en ny verdikjede og blir råvaren der. Framover vil vi oftere snakke om verdinettverk i stedet for verdikjeder, fordi ressurser i stadig større grad vil flyte på tvers av sektorer, bransjer og tradisjonelle industrigrener. Dette innebærer kontakt mellom aktører som ikke har samhandlet tidligere, og her vil standardisert, kvantitativ og kvalitativ informasjon være avgjørende for å gjøre kjøp og salg mulig.

For at verdinettverket skal kunne realiseres, må standarder være bindeleddet. Ingen kommer til å kjøpe sirkulære råvarer uten kvalitetskontroll, bare for å være snille mot jorden. Norske virksomheter burde raskt orientere seg og standardisere for å ikke bli presset ut av det europeiske, og for så vidt også det globale markedet. Standarder gir innovasjons- og konkurransekraft, og en nordisk undersøkelse fra 2018, gjennomført av Menon Economics og Oxford Research blant 1200 nordiske selskaper, viser at standarder forenkler eksport og strømlinjeformer veien til utenlandske markeder. Det er altså lite lønnsomt for norske virksomheter å velge andre løsninger enn det man internasjonalt er blitt enig om gjennom standarder.

Når Europakommisjonen skal implementere «New Green Deal» for fullt, kommer de til å peke på internasjonale standarder for blant annet sirkulærøkonomi. Vi i Norge bør gjøre det samme og ikke havne bakpå. Norske næringsaktører må kjenne sin besøkelsestid: I en framtidig nasjonal, europeisk og global sirkulær økonomi vil standarder så å si være limet som får sirkulærøkonomien til å henge sammen og drives rundt.

(Kronikken er tidligere publisert i E24)

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Cnytt.no
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere