HELPDESK: Les svarene fra Miljødirektoratet

Under torsdagens Helpdesk svarte seksjonsleder i Miljødirektoratet Hege Rooth Olbergsveen på spørsmål fra norske bransjeaktører.

Ludvig Gundersen 

Noe av det avfalls- og gjenvinningsaktørene var mest opptatt av er endringene i avfallsforskriften. Da spesielt kapittel 1 som omhandler krav rettet mot mottak av EE-avfall for sikre at avfall ikke komme på avveie.

Like mye interesse var det for kapittel 6 og 7 som handler om emballasje og emballasjeavfall og kapittel 10 om utsortering av plastavfall og biologisk avfall.

Vil være klart til før nyttår

Olbergsveen fortalte at flere av anbefalingene deres er rett rundt hjørnet. Og at de håper å få ferdigbehandlet alle sakene til før nyttår.

– Når det kommer til avfallsforskriften kapittel 1 har vi fått inn mange gode høringsinnspill som vi har vurdert og vi er ganske nære ved å sende en endelig anbefaling til departementer om hvordan regelverket bør endres, fortalte Olbergsveen.

Når det gjelder kapittel 6 og 7, kapitlene om drikkevareemballasje og emballasjeavfall, jobber Miljødirektoratet med å sammenstille høringsinnspillene.

De nye kravene til utsortering av biologisk- og plastavfall, kapittel 10. A har måtte gå gjennom enda en høringsrunde.

– Der er det høringsfrist 12. november. Hensikten er å tydeliggjøre i regelverket hva som er virkeområdet for forskriften, altså hvilke plastavfall som dekkes av kravene og hvordan man skal måle og beregne måloppnåelsen for kravene til utsorteringsgrad, forklarte Olbergsveen.

Produsentansvar

Flere innsendere hadde også spørsmål om produsentansvarsordningene, og om det vil komme strengere krav til produsentene når det gjelder gjenvinnbar emballasje, og om produsentene fremover må dekke de faktiske kostnadene for innhenting og viderebehandling av deres emballasje.

Olbergsveen viser til at de jobber med nye krav til materialgjenvinning av emballasjeavfall som særlig innebærer stor økning for materialgjenvinning for plast og tre-emballasje.

– Videre, litt lenger frem, så ligger det skjerpet krav til produsenter og importører om hvordan de designer emballasjen.

Hun legger til at EU jobber med krav som skal sikre at emballasje er designet for ombruk og materialgjenvinning.

– Da er det konkrete krav som vil gjelde emballasje som settes på det europeiske markedet og da også Norge.

I tillegg jobbes det også med innblandingskrav for emballasje, som vil komme etterhvert.

Produsentene vil få større ansvar

Olbergsveen mener dette vil gjøre at produsentene vil få et større ansvar for hva de setter på markedet; at det skal være designet for sirkulærøkonomi for i det hele tatt kunne komme ut på markedet.

– Parallelt jobber vi med å innføre minimumskrav til produsentansvar som blant annet går på å definere rolle, ansvar, myndighet og noen krav til det kostnadsansvaret som en produsent eller importør har, som skal gjennomføres etterhvert i Norge. Da får de kanskje også større finansielt ansvar, sa Olbergsveen.

Hva slags plast bør produsentene satse på?

Når det gjelder selve produksjonen av plast, kom det inn spørsmål om hvordan produsentene bør tenke. Burde den være gjenvinnbar eller bærekraftig?

Ja, takk begge deler, mener Olbergsveen.

– Man har i lang tid snakket om design for materialgjenvinning, så er det også et ansvar for å sikre at man har en drift som er forsvarlig for helse, miljø og klima. Men det vi ser er at det fremover kommer krav som går bredere ut enn at plastemballasje skal være egnet for materialgjenvinning. EU er også opptatt av å øke ombruk av emballasje, sier hun.

Saken fortsetter under videoen

https://vimeo.com/631893811/8ee74bfa71

Ingen nasjonal veileder for øko-modellering

Under et tidligere produsentansvarsmøte, holdt av Miljødirektoratet, ble det snakket mye om øko-modellering. En av innsenderne til torsdagens sending lurte derfor på om direktoratet planlegger å utarbeide en egen veileder for øko-modellering.

– EU jobber med en veileder om minimumskrav til produsentansvar som ligger i EUs rammedirektiv for avfall. De utkastene vi har sett tyder på at de også vil veilede om øko-modellering der. Så det kommer en EU-veileder og vi vil ikke lage en nasjonal veileder, sier Olbergsveen.

Men, legger hun til, krav om øko-modellering er noe de ser på som en del av arbeidet med produsentansvar.

Produsentansvar for naturbaserte produkter

Til spørsmål om det planlegges å inkludere tekstil- og naturbasert-emballasje i produsentansvarsordningene, sa Olbergsveen at Miljødirektoratets arbeid med produsentansvar er delt inn i to hovedbolker:

Det første er de områdene som allerede har produsentansvarsordninger, her kan blant annet naturbasert emballasje kan havne under.

– Disse gjennomgås og vi ser på hvordan vi kan forbedre dem.

Den andre delen av oppdraget er arbeidet med gjennomføring EU-krav om produsentansvar på nye områder, som for eksempel utstyr fra fiskeri- og oppdrettsnæringen, samt en del engangsprodukter.

– Men vi har ikke noe oppdrag, som vi jobber med nå, som går ut på innføre produsentansvar på tekstil. Arbeidet vårt er rettet mot der vi allerede har krav, og vi skal få det til å funke først. Så får vi se hva den nye regjeringen bestemmer, som følge av EU-regelverket fremover, sa Olbergsveen.

Må se langt fremover

Rundt om i landet sitter kommuner, bedrifter og interkommunale selskaper og utreder og planlegger for morgendagens innsamlingssystemer. Men hvor langt fremover bør de se, spurte en annen innsender.

Olbergsveen fortalte at det er viktig at man har et langsiktig blikk da EU har satt langsiktige mål med det reviderte avfallsregelverket.

– Jeg skjønner godt at det er mye usikkerheter når man må se langt fremover, da med tanke på kostnader og inntekter, sa Olbergsveen.

Hun la til at Miljødirektoratet har gjort en tiltaksanalyse for å se hvordan man kan nå de langsiktige målene.

– Her har vi skissert ulike tiltak og virkemidler som kan bidra til det. Vi jobber også med regelverk som skal bidra til å løse ut noen av tiltakene. Så det vil komme både konkrete krav i regelverket de må forholde seg til, men man må også ha med seg den langsiktige dimensjonen, sa hun.

Sykehusavfall

Fra helsesektoren kom det spørsmål om plastavfall fra sykehus, og om det er ligger noen planer for sirkulær omstilling.

Olbergsveen forteller at det vil komme skjerpede krav til plastemballasje fra sykehus både ved at man må øke materialgjenvinningen og at det kommer et krav til utsortering av slikt avfall når sykehusavfallet regnes som næringsavfall.

– Det er også mye annen plast fra sykehusene som ikke er emballasje. Noe av dette vil også få krav til utsortering, men dette vil variere. Noe er også kanskje smittefarlig plastavfall, som må behandles deretter.

Olbergsveen legger til at det jobbes med forbedring av avfallstatistikken for sykehusene, så man kan få et bilde av hvor stort potensial det finnes for materialgjenvinning.

Ligger i hardtrening for det grønne skiftet

Det hagler inn med beskjeder fra Brussel angående EUs grønne giv og «Fit for 55». Men er Norge egentlig fit for fight?

– Vi i Miljødirektoratet har ligget i hardtrening lenge for å bli mer «fit» for å møte den grønne given. Vi følger med på mange av prosessene i EU, for det er ingen tvil om at den grønne given vil påvirke nesten alt av regelverk innen klima og miljø, sa Olbergsveen.

Hun mener Miljødirektoratet er godt trent, og de følger med, spiller inn på masse høringer og samarbeider mer med andre etater.

– Det kommer mange leveranser fremover som er viktig for oss. Innenfor sirkulærøkonomi kommer det viktige leveranser knyttet til produktkravene som skal fremme sirkulærøkonomi, blant annet batteriforordningen. Den er under forhandling og de kommer med et endelig vedtak nå.

Olbergsveen kom også med flere andre eksempler: som initiativer som skal styrke forbrukernes rettigheter og gjøre dem i stand til å ta riktige, grønne, sirkulære valg. Det kommer også en revidering av grensekryssningsforordningen.

– Som regulerer transport av avfall over landegrensene. Den er varslet 17. november.