Nyheter Regjeringen
Jonas Gahr Støre. Foto: Arbeiderpartiet

Regjeringsplattformen: Skal kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030

Onsdag presenterte Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum Hurdalsplattformen.

Den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring. Klimamålene skal nås, og økonomien må innrettes mot å bli stadig mer fornybar, sirkulær og bærekraftig. Utslippskutt skal være kjernen i strategien for vekst, eksport og jobbskaping.

Slik innleder Ap og Sp regjeringsplattformens del om klima og miljø.

Innen 2030 skal 55 prosent av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele
økonomien, inklusive kvotepliktig sektor, heter det i plattformen.

Sirkulærøkonomi

Et av hovedgrepene i regjeringens klimastrategi er et økt fokus på sirkulærøkonomi. I Ap og Sps plattform har de utformet ti punker:

Først og fremst mener regjeringen at langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser skal være et grunnprinsipp for regjeringens politikk. Videre skriver de at Norge må gå fra en lineærøkonomi med bruk-og-kast til en sirkulærøkonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille og måtte håndteres som avfall.

Vil kurve avfallsveksten

Regjeringen ønsker å stoppe veksten i avfall og legge til rette for mer gjenvinningsindustri. Dette skal gjør ved å satse på industri og jobber i Norge knyttet til resirkulering av materialer og legge bedre til rette for at norsk eksportindustri kan fremstille resirkulerbare og resirkulerte produkter.

Regjeringen vil også legge til rette for CO2-fangst og -lagring på alle større forbrenningsanlegg på sikt, og utnytting av CO2 i industriell produksjon gjennom CCUS

Melder om egen gjenbruksstrategi

I regjeringsplattformen beskriver melder de om flere kommende strategier og handlingsplaner. Den første er en gjenbruksstrategi for offentlig virksomheter.

Videre vil de gjennomgå og endre statens avhendingsinstruks, slik at gjenbruk av statens eiendom og eiendeler blir enklere.

Dette har vært en stor utfordring for flere kommunale og statlige aktører. Ifølge DFØ er flere usikre på hvilket handlingsrom de har når det kommer til forvaltning av møbler, flere statlige aktører tror faktisk det er ulovlig å for eksempel å gi bort møbler de ikke har behov for.

Videre vil de sørge for at staten inngår avtaler med næringslivet for å øke gjenbruk av materialer.

Vil ha en handlingsplan for sirkulærøkonomi

I juni la avtroppende regjeringen frem den nasjonale strategien for sirkulærøkonomi. Flere reagerte på at den ikke kom med mer konkrete mål.

Den nye regjeringen melder at de vil lage en ny og forbedret handlingsplan for sirkulærøkonomi med konkrete og målrettede tiltak for å redusere avfall.

Regjeringen vil også oppdatere forurensningsloven for å sørge for mer effektiv avfallshåndtering, slik at avfallet sorteres, videreforedles og brukes på nytt som råstoff.

Stiller krav til byggsektoren

Bygg- og eiendomsbransjen, går også under tilnavnet 40 prosentbransjen, det har seg slik da bygninger står for 40 prosent av verdens utslipp og ditto når det gjelder energibruk.

Regjeringen ønsker derfor å stille krav om at nye bygg og anlegg bygges med klimavennlige materialer og designes for lavt energibruk og gjenbruk, samt legge opp til at byggeplasser blir fossilfrie.

Plast, batterier og forbrukerinformasjon

Andre konkrete tiltak fra regjeringen vil være å jobbe for at forbrukere og innkjøpere får informasjon om hvor mye ressurser som er brukt for å lage et produkt, hvor store utslipp det står for, eventuelle skadelige miljøgifter og hvordan arbeidsforholdene er for de som lager dem.

Det skal også legges til rette for at produkter kan merkes med informasjon om hvordan de kan repareres, gjenbrukes og resirkuleres.

Regjeringen vil også vurdere avgift på fossil plast, krav til sporing av plast og gjenvinning av halvparten av plastemballasjen i Norge.

Vil ha økt produsentansvar

Årets kanskje heteste potet i avfallsbransjen har vært endringer av produsentansvarsordningene. Regjeringen melder at de vil utrede et mulig regime for avgifter på bruk av førstegangs bruk av ikke-fornybare naturressurser og innføre en ordning med økt produsentansvar for produktets levetid.

Dette er regjeringens generelle klimapolitikk:

  • Kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990, som et delmål på veien mot netto nullutslipp i 2050. Utslippsmålet gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.
  • Bruke skogen aktivt som en sentral del av klimapolitikken og utarbeide et nasjonalt mål og strategi for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur.
  • Utvikle effektive ordninger for omlegging av næringstransporten, for eksempel en ny fondsløsning.
  • Innføre konkrete mål for utslippskutt for hver enkeltsektor og -næring i Norge. Målene skal utvikles i samarbeid med berørte næringer. Det skal etableres et system for jevnlig og forpliktende oppfølging av tiltak og måloppnåelse.
  • Raskt utarbeide en ny klimaplan for hele økonomien, som kutter utslipp i tråd med Norges klimamål, for både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.
  • Videreføre Norges klimasamarbeid med EU og videreutvikle samarbeidet til å inkludere et strategisk industripartnerskap som styrker norske muligheter til å skape arbeidsplasser i hele Norge.
  • Videreføre Norges deltakelse i det europeiske kvotemarkedet, som et av flere virkemiddel for å oppnå vårt overordnede mål for utslippskutt i Norge.
  • Gradvis øke CO2-avgiften på sokkelen.
  • Videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje.
  • Vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser og høyere der det er relevant.
  • Invitere partene i arbeidslivet og næringer til forpliktende klimasamarbeid for utslippskutt. Det skal opprettes et nasjonalt råd for rettferdig omstilling der arbeidslivets parter har en sentral rolle.
  • Utvikle bruk av lav- og nullutslippsteknologi som setter fart på den grønne omstillingen i næringslivet gjennom gjensidig forpliktende avtaler, også kalt klimapartnerskap
  • Oppfylle staten og landbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp i landbruket ved hjelp av nye verktøy. Det viktigste nye verktøyet vil være etablering av Bionova, en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket.
  • Ikke innføre avgift på klimagassutslipp som følger av biologiske prosesser.

 

 

 

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Cnytt.no

De små skrittene mot det store målet

Katharina Th. Bramslev, Grønn Byggallianse
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere