Foreslår en økning i avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 prosent

Foreslår at avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp økes med 28 prosent utover prisstigning i 2022.

Redaksjonen

Idag la regjeringen frem statsbudsjettet, her foreslår de at avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp økes med 28 prosent utover prisstigning i 2022. Regjeringen begrunner forslaget med at det i Klimaplan for 2021–2030 ble signalisert en økning i avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til om lag 2.000 2020-kroner per tonn i 2030.

Merprovenyet fra økte klimaavgifter brukes til skatte- og avgiftslettelser, ved å redusere elavgiften og trafikkforsikringsavgiften, og å øke reisefradraget i personbeskatningen. I tillegg økes bevilgningen til kompensasjonsordningen for fiskeriene, og det settes av kompensasjon for transportører med kontrakter med det offentlige.

Provenyet brukes dermed på en måte som ivaretar de positive klimavirkningene av avgiftsøkningen, heter det i budsjettforslaget.

Langskip

I budsjettet er det også foreslått en økning bevilgningene til Langskip-prosjektet med 1,2 milliarder kroner.

Prosjektet skal fange CO2-utslipp ved Norcems sementfabrikk og lagre disse i et undersjøisk reservoar på norsk sokkel. Lageret vil bygges ut med ledig kapasitet som kan utnyttes av fangstprosjekter i andre land.

Prosjektet omfatter også statsstøtte til Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt, forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder til prosjektet.

Kostnadsrammen for statens bidrag til Langskip utgjør 19,4 milliarder  kroner. Nye anlegg i Europa og verden er en forutsetning for at CO2-håndtering skal kunne bli et effektivt og konkurransedyktig klimatiltak. Regjeringen har derfor uttrykt en klar forventning om at Europa nå følger etter, og at restkapasiteten i lageret skal kunne benyttes av tredjeparter som ikke den norske stat finansierer direkte.