– Bommer med forslag om kutt i elavgiften

Regjeringens forslag om kutt i elavgiften er et lite treffsikkert tiltak for å hjelpe folk som sliter med høye strømregninger, mener Norsk Fjernvarme.

REDAKSJONEN

I regjeringens forslag til stasbudsjett legges det frem at fra 2022 starter opptrappingen av avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til om lag 2.000 kroner i 2030. Regjeringen foreslår også at det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser økes med 28 prosent utover prisjustering i 2022.

LES OGSÅ: Rotevatn om statsbudsjettet: Viktig at forurenser betaler

Treffer dårlig

De økte avgiftene skal brukes til skatte- og avgiftslettelser. Regjeringen foreslår blant annet at elavgiften reduseres med 1,5 øre pr kWh. Noe de mener kommer de fleste husholdninger til gode.

Daglig leder Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme, er uenig.

– En lettelse på 300 kroner for en gjennomsnittshusholdning betyr lite for dem som sliter mest med strømregningen. Isteden burde regjeringen droppe forslaget og heller bruke milliarden elavgiftskuttet utgjør til målrettede tiltak for dem som virkelig trenger det, sier Tomren-Berg i en uttalelse.

Han peker på at bostøtteordningen, som regjeringen øker med 70 millioner, kunne blitt styrket ytterligere og at terskelen for å få støtte kan gjøres lavere.

– Det er også mulig å se for seg andre, kortvarige støtteordninger. Det gir derimot ingen mening å dele ut 300 kroner til husholdninger som ikke har behov for det, sier Tomren-Berg.

LES OGSÅ: Ingen nye penger til karbonfangst på Klemetsrud

Endring på 320 kroner i året

Tomren-Berg forteller at elavgiften i Norge utgjør i dag 16,69 øre per kilowattime, noe som er betydelig lavere enn tilsvarende avgifter i våre naboland. I forslaget til statsbudsjett for 2022 reduseres avgiften til 15,41 øre. Hvis momsen tas med, tilsvarer dette en samlet reduksjon på 1,6 øre. For en strømkunde med et forbruk på 20.000 kilowattimer i året, betyr endringen en årlig reduksjon på 320 kroner.

Selv om el-avgiften er fiskal, har den en viktig betydning i energisystemet, mener Tomren-Berg.

– I høst har vi opplevd historisk høye strømpriser, men det er bare et år siden Norge opplevde negative priser i spotmarkedet for første gang. I et svingende markedet er elavgiften en viktig konstant for å sikre lønnsomhet i investeringer i ENØK-tiltak, som på sikt hjelper folk med å redusere sine strømregninger, sier Tomren-Berg

Tomren-Berg påpeker at ENØK-tiltak som reduserer bruk av elektrisitet til oppvarming vinterstid, som etterisolering og bruk av fjernvarme, grunnvarmepumper eller bioenergi, også har stor verdi for elektrifiseringen av Norge.

– I et land hvor folk flest er vant til å fyre med strøm, er det «den kaldeste dagen, det kaldeste året» som kraftnettet dimensjoneres for. Det betyr at alle tiltak som kan ta ned effektbehovet vinterstid, vil rydde plass i det eksisterende nettet og bidra til en billigere elektrifisering, sier han.

LES OGSÅ: Foreslår en økning i avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 prosent