Mangler god nok oversikt over byen
Oslo kommune har satt av 900.000 kroner til en omfattende inndeling og kartlegging av byens grønne lunger. Slik skal de styrke kunnskapen om karbonlagerne i Oslos byggesone, samt klimakonsekvenser av arealbruk og endringer.
Gjennom Klimastrategi for Oslo mot 2030 har Oslos bystyre vedtatt at Oslo kommune skal være tilnærmet uten utslipp av klimagasser om ti år, og å være en by som kan takle klimaendringene bedre.
Nå ønsker kommunen å styrke klimaetatens kunnskap for å imøtekomme mål 2 og 3 i Klimastrategien innenfor Oslos byggesone, og har annonsert en anbudskonkurranse for å få jobben gjort.
LES OGSÅ: Så mange trær må Oslo plante for å bli klimanøytrale
Skal kartlegge Oslos grønne lunger
Anskaffelsen som har tilbudsfrist 25. august i år går ut på å styrke kunnskapen om karbonlagerne og arealers evne til klimatilpasning i Oslos byggesone, samt klimakonsekvenser av arealbruk og endringer.
Overordnet skal leverandøren stå for å sammenfatte hva slags arealkategorier byen består av.
Kategoriene kan for eksempel være parker, alleer, bekkedaler, grønne tak og fasader. Deretter skal klimaegenskapene deres beskrives.
Til slutt skal kategoriene brukes til å lage et kart for hele byggesonen i Oslo.
Dette er i alle fall visjonen, forteller Kaja Killingland, klimarådgiver i klimaetaten i Oslo kommune.
– Dette gir oss bedre kunnskapsgrunnlag til å vurdere hvilke arealer med vegetasjon man bør ivareta, og eventuelt sette in kompenserende tiltak ved fortetting, forteller Killingland.
Hun legger til at dette er nybrottsarbeid, og at hun selv ikke kjenner til om noen har gjort noe tilsvarende. Derfor er det vanskelig å vurdere hvordan resultatet eksakt kommer til å se ut.
LES OGSÅ: Slik jobber Oslo med å øke innsamlingen av matavfall
Finnes ikke god nok informasjon
Det finnes allerede kart med arealinndeling av Norge. Men Killingland forteller at de ofte kan være mangelfulle.
– I de nasjonale kartsettene er det veldig generelle beskrivelser, og byer blir gjerne bare kalt bebygd. Inne i disse områdene kan det være flere lommer med blant annet hager og alleer, som kan ha en viktig betydning. Trær kan ha en viktig betydning for avkjøling, og du trenger ikke mange for å få et bedre lokalt klima, forklarer hun.
Med en ordentlig oversikt over byen kan kommunen få bedre kunnskap om hva de forskjellige arealene med vegetasjon kan bidra til, som opptak av klimagasser og infiltrasjon av regn, slik at man kan unngå oversvømmelse ved styrtregn.
Informasjonen vil også kunne bidra til den videre byutviklingen.
– Kartet kan for eksempel vise hvor det trengs trær og vegetasjon, eller om det er behov for grøntkorridorer til å binde områder sammen, dette kan igjen være med på ivareta biomangfoldet, forteller Killingland.
LES OGSÅ: Oslo på tredjeplass blant Europas grønneste hovedsteder
Avsatt 900.000 kroner
Prosjektet er satt til en kostnad på 900.000 kroner, fordelt over to leveranser. Killingland forteller at etter avsluttet prosjekt, vil de utvikle kartet videre.
– Hvordan det skal gjøres vet vi ikke. Men kartet skal følge byutviklingen. Det hjelper i alle fall ikke om vi lager noe én gang, og legger det bort i en skuff, understreker hun.
Killingland mener utviklingen av både kart og nye metoder vil ha en stor verdi for andre kommuner også.
– Dette er absolutt relevant for andre byer med tilsvarende arealer. Mange andre kommuner har mål om å øke eller ivareta naturlige karbonlagere. Dette er noe vi håper å kunne bidra til.
Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!