– Bildeling er billigere og enklere enn du tror, sier Kim Gabrielli i UN Global Compact

Kim Gabrielli er direktør for den norske delen av UN Global Compact som jobber med bærekraftige løsninger for næringslivet. Han har tatt flere grep i privatlivet og på jobben for å bli mer bærekraftig.

MArtin huseby jensen

– Hvordan holder du ut i koronaepidemien? Hva gjør du for at dagene skal bli bedre?

– Nå ser vi vi forhåpentligvis starten på slutten og jeg gleder meg over å se folk igjen. Det siste året har slagordet «digitalen den nye normalen» og daglige morgenmøter vært viktig for oss i UN Global Compact Norge. I tillegg har jeg trent mer og gått morgenturer.

 – Hvor flink er du til å rydde på datamaskinen din?

– Huff. Der har jeg et stort forbedringspotensiale!

 – Hva er det største og mest inngripende tiltaket du har gjort privat for å bli mer bærekraftig? Og var det vanskelig å få til?

– Jeg har tatt flere grep, selv om jeg kanskje ikke opplever de som inngripende, men stort sett heller som noe positivt. Men å erstatte fly med tog og digitale møter, eiebil med leiebil, spise mindre kjøtt og kjøpe brukte møbler og interiør, er kanskje det som har hatt størst innvirkning på min hverdag.

– Hva gjør dere på arbeidsplassen for å bidra til sirkulær økonomien?

– Alle møbler på kontoret, en stor del av mobilene og datautstyret er kjøpt brukt. Vi bruker bildelingstjenester og resirkulerer selvfølgelig avfallet vårt. I tillegg har vi gått over til at alle medlemsmøter først og fremst er digitale.

– Hva er ditt beste spesifikke tips til andre for å bli litt mer bærekraftig eller sirkulær?

– Bildeling er billigere og enklere enn du tror, i hvert fall hvis det er god tilgjengelighet der du bor. Sammenlikner du hvor mye du bruker på alle kostnader til eiebilen med bildeling får du deg nok en overraskelse. Det samme gjelder for brukte møbler og pyntegjenstander. De er ofte av bedre kvalitet og billigere enn det som blir produsert i dag. Du kan få mange norske designklassikere til en relativt lavpris på finn.no og hos butikker som fører vintage design. Så lenge leve bildeling og vintage design!

– Hvilke forventninger har du til en eventuell ny miljøminister etter valget til høsten?

– Vi i UN Global Compact Norge forventer en minister som følger opp den nasjonale sirkulærstrategien. Det aller viktigste er gjennomføring av konkrete tiltak og nye initiativ for å tenke nytt om sirkulærøkonomi. I Norge har sirkulære forretningsmodeller ofte blitt sett på noe som utelukkende avfallsbransjen driver med. Nå er tida inne for at Norge endrer takten. Vi trenger et taktskifte i industrien, næringslivet og hos hver og en av oss. Det er viktig at regjeringen tar ledelsen i at sirkulære forretningsmodeller stimuleres fra start, slik at både tjenester og produkter designes uten avfall og utslipp, at materialene holdes i bruk og at vi reparerer og bruker produkter om igjen, det innebærer også at staten bruker sin innkjøpsmakt til å sende tydelige signaler. For å få til det, må regjeringen og Stortinget ta flere grep. Det kan være noe så enkelt som å gå bort i fra merverdiavgift på salget av brukte varer eller mer omfattende som å sette spesifikke og strenge krav til enkeltbransjer.  Viktig at man følger opp planer og meldinger med konkret finansiering, og at den nye ministeren åpner lommeboka for fremtidens næringsliv skikkelig.

– Når var det du først forsto at bærekraft ville bli en gamechanger for samfunnet?

– På ulike måter har jeg jobbet med bærekraft hele livet. Men i 2015 skjedde det utrolige: At verdens regjeringer for første gang i historien ble enige om en arbeidsplan med mål og delmål, som omfattet alle land. Det var nok med lanseringen av bærekraftsmålene at jeg virkelig forstod hvor stort dette skulle bli. Senere ble jo også Parisavtalen vedtatt. Til sammen er disse to arbeidsplanene nå også vår tids største businessmulighet og -plan fordi det er en oppsummering av vår tids største utfordringer. Det bedrifter gjør er jo nettopp å utvikle svar på menneskehetens problemer gjennom å selge produkter og tjenester.

– Hva mener du sirkulærøkonomi vil bety for det grønne skiftet? Viktig eller bare et moteord? 

– Mer tjenestebasert og digital økonomi er begge deler helt avgjørende for fremtidens næringsliv og samtidig to grunnstener i sirkulærøkonomien. Det samme er sirkulær produksjon og gjenbruk. Norge er et av landene med høyest forbruk. Derfor er ikke sirkulærøkonomi et moteord, men et veiskille, som blir fullstendig avgjørende skal vi klare å nå klimamålene og bærekraftsmålene.

– Hvilke lover og regler (eks: taksonomien, co2-avgiften ol.) tror du vil bli mest utfordrende for det norske samfunnet? Og hvorfor?

– Det er ikke noe tvil om at EUs taksonomi og den nye CO2-avgiften kortsiktig blir utfordrende for norske bedrifter. Det samme gjelder den nye Åpenhetsloven og pålegg om aktsomhetsvurderinger, som nå vedtas av Stortinget. Men som så ofte innen bærekraft, så gir investeringer i dag, avkastninger i morgen. Bærekraft er en langsiktig investering og både økt CO2-avgift og aktsomhetsvurderinger vil på sikt kunne gjøre norske bedrifter mer konkurransedyktige i tillegg til mer bærekraftige. Det blir avgjørende at bedrifter er både mer ansvarlige og gjør bærekraft til forretningsmulighet i fremtiden.

– Hvem og hva har inspirert deg mest som person når det kommer til å leve mer bærekraftig og sirkulært?

– Mine 20 kollegaer hos UN Global Compact Norge har vært veldig viktig for at vi tar bevisste valg på arbeidsplassen. Særlig vår kommunikasjonsdirektør Pernille Røe har gitt meg mange gode tips og holdt fast på at vi skal tenke bærekraft og sirkularitet i alt vi gjør. Jeg har lært mye av henne.