Annonse
Nyheter Skog
Foto: Nicholas A. Tonelli, Creative Commons

Trær for klima: – Skogen er en del av løsningen, men det viktigste er å kutte utslippene

Det skal plantes hundrevis av millioner med trær for klima. Men har det noen hensikt?

Å plante skog skal redde verden. Eller, det skal i hvert bidra til å redusere andelen i CO2 i lufta. Karbonet skal lagres i miljøskoger.

Cnytt har tidligere fortalt om skyselskapet Salesforce som har forpliktet seg til å plante 100 millioner trær verden over. Og i Norge driver organisasjonen Trefadder å planter miljøskog. Flere hundretusener av nye trær. Spørsmålet er i så fall i hvilken grad dette har noen hensikt.

– Vi kan ikke plante oss ut av klimaendringene, sier Karen Holl, professor ved University of California, Santa Cruz og ekspert på skogplanting, i en pressemelding, gjengitt hos Forskning.no.

– Det er bare én del av et stort puslespill, sier hun.

LES OGSÅ: Søker trefaddere til 100 millioner trær

Bærekraftig avskoging

Ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forsker Johannes Breidenbach på skogen. På avskoging og konsekvensene av dette.

– Ja, det er avskoging også i Norge, men skogen i Norge brukes stort sett på en bærekraftig måte, forteller Breidenbach til Cnytt.

Selv om Norge er et langstrakt land med tilsynelatende mye plass er arealene til å plante skog likevel begrenset, mener han.

– Skogen er en del av løsningen, men det viktigste er å kutte utslippene. Det er veldig viktig å bruke skog, og vi ser at det har en viss effekt å utnytte mulighetene ved å plante trær og ny skog. Arealene er begrenset, vi kan ha god skog som hjelper å redusere CO2 i atmosfæren og som kan brukes bærekraftig, sier han.

LES OGSÅ: Salesforce plantet 10 millioner trær på ett år – skal plante 90 millioner til

Gammelt vs nytt

Siden utslippene er globale, har det ingenting å si hvor trærne plantes, i Norge eller andre land. Breidenbach spør seg likevel i hvilken grad det virker om man ikke har kontroll over prosessen. Han viser til Norges investeringer for å stanse avskogingen av regnskogen i Brasil, og så kommer landets president Bolsonaro som ikke bryr seg om avtaler og avslutter det hele. Breidenbach gjentar at det er bedre om man heller reduserer utslippene enn å plante klimaskoger.

– Det er vanskelig å finne områder som ikke allerede er i bruk til andre ting. Å hjelpe skogeierne med å plante skog som uansett skulle blitt plantet kan nok ikke være hensikten? I forskningen rundt CO2-opptaket til skogen er det to hovedleire: De som mener at gammel skog tar opp mer CO2 enn ny skog, og de som mener skogen heller burde brukes på en bærekraftig måte. Gjerne blir CO2 opptak i gammelskog og naturvern blandet.

Altså, forklarer Breidenbach, den skogen som nå er gammel tar opp mye CO2. Det betyr likevel at det ikke er slik at skogen som er ny nå vil ta opp like mye karbon når den blir gammel. Breidenbach forklarer at skogen som i dag er gammel ble skjøttet på en annen måte enn i dag.

– Skogen som ble plantet vil neppe oppføre seg slik som gammel skog. Og en eller annen gang når vi maksimum lagringskapasitet. Vi vet bare ikke når det skjer, sier han og poengterer at trærne ikke vokser for alltid.

Raskt voksende skog

Helt i slutten av januar 2020 fortalte Dagsavisen om planteprosjektet i Tyrkia. Her ble 11 millioner ungtrær fordelt på 2.000 forskjellige steder i landet. Bare i byen Corum ble det plantet 303.150 trær, en verdensrekord. Tre måneder etter at trærne er plantet, var 90 prosent av dem døde.

Mangel på vann, planting på feil tid og av folk som ikke hadde ekspertisen, gjorde at nesten 10 millioner trær døde.

En jungel, sier Breidenbach, er i mer eller mindre i balanse – den tar ikke opp mer karbon eller slipper mer ut. Å komme dit er uklart hvor lang tid tar. Skal man få på plass naturens karbonlagre må det være treslag som vokser raskt da disse også vil ta opp CO2 raskere.

– Mange liker ikke sitkagran, men det vokser raskt og tar opp mye CO2, samtidig kan det finnes områder hvor de vokser saktere. Det er avhengig av jorden og klima trærne er plantet i.

– Vil vi at skogen skal ta opp mye CO2 må vi plante trær som vokser raskt. Vil vi ha skog som ser pent ut og er mangfoldig bør vi kanskje ikke gjøre førstnevnte, men det finnes ikke noe riktig eller galt. Til syvende og sist må vi som samfunn bestemme hva vi skal gjøre.

Rimeligere enn andre tiltak

Staten har gjennomført et treårig pilotprosjekt hvor det er plantet trær i Rogaland, Nordland og i Trøndelag. 6.000 dekar ble i perioden 2016 til 2019 plantet med trær. Disse trærne er ventet å ta opp 700.000 tonn de neste 85 årene.

Evalueringen av pilotprosjektet viser at endringer i kriteriene til tross, plantingen vil kunne ivareta naturmangfoldet bedre og gi god klimaeffekt, heter det på Miljødirektoratets nettsider.

Riktignok er tiltakskostnadene mer enn de 50 kronene per tonn CO2 som lå til grunn.

«Men planting er fortsatt et billig tiltak sammenlignet med andre tiltak for å redusere utslipp eller øke opptak av klimagasser.»

Betydelige arealer ble ekskludert fra ordningen på grunn av kriteriet om å plante på åpne areal eller med tidlig gjengroing med høy produksjonsevne. Direktoratet anbefaler derfor at videre prosjekt må også ha områder med middels produksjonsevne.

Til syvende og sist er slutningen deres at å plante på nye områder er det godt tiltak for klima.

Men tilbake til Breidenbach og et viktig spørsmål på tampen:

– På vegne av vanvittig mange hageeiere; hvor mye karbon tar thujahekken opp?

– Thuja, ja det tar jo opp karbon, hver plante og tre gjør det. Men, sier han og ler; – ikke i nevneverdig grad og som har noe å si.

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Cnytt.no
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere