BIR etablerer bioklynge – søker støtte gjennom Grønn plattform

Med klyngeselskapet Cimbio ønsker avfallsselskapet BIR å øke utnyttelsen av biologisk avfall. Selskapet står sentralt i søknaden om støtte fra Grønn plattform.

jens egil heftøy

Grønn plattform er statens finansiering av store prosjekter innen grønn omstilling. Blant kravene for å bli tatt i betraktning er at prosjektets tilskuddsbehov er på over 50 millioner kroner.

Med i hovedrunden

Regjeringen har satt av en milliard kroner til prosjektet, som tildeles i to runder.  Konsortiet WasteNOmore, som BIR er en del av var blant selskapene som fikk støtte til å skrive hovedsøknad. Det var i alt 93 av 400 søkere som i første runde fikk tildelt midler til forprosjekt.

LES OGSÅ: Larver kan bli en vanlig del av kostholdet

Da søknadsfristen gikk ut 12. mai var det levert 44 prosjektsøknader med en samlet søknadssum på 4,2 milliarder kroner. Tildelingen skjer i september i år.

Prosjektleder Ulrikke Voltersvik Hernæs i BIR sier hun har stor tro på prosjektet, men at det er hard konkurranse.

–Dette er prosjekter vi ønsker å jobbe videre med for å få realisert, fordi etterspørselen er der, sier Voltersvik Hernæs.

Mer enn biogass

BIRs prosjekt har fått det ambisiøse navnet «WasteNOmore» og handler om bærekraftig og effektiv utnyttelse av biologisk avfall. Der matavfall og annet biologisk avfall i dag enten komposteres eller går til produksjon av biogass.

LES OGSÅ: Bir utreder biogassanlegg på Voss

– Biogass er en del av miksen og vi ser nå sammen med Voss kommune og IHM på muligheten for å bygge et biogassanlegg på Voss. For å utnytte deler av ressursene på andre måter, sier forsknings- og utviklingssjef Toralf Igesund i BIR.

Næringsressurser

I WasteNOmore-prosjektet forskes det blant annet på sirkulær bruk av råvarer som mikrober, insekter, mikroalger, biomaterialer og gjødsel. Det kan blant annet skje gjennom bruk av fiskeslam fra oppdrettsanlegg til produksjon av mikroalger som igjen kan benyttes i fôrproduksjon.

LES OGSÅ: Bir ønsker offensiv rolle i sirkulærøkonomien

«Målsettingen er å støtte vekst i urbane og rurale områder, bedre regions konkurransekraft, skape arbeidsplasser mens bioavfall oppgraderes og utslipp av klimagasser reduseres», heter det i en presentasjon.

Hele prosjektet har en kostnadsramme på omkring 120 millioner kroner og skal pågå i tre år. I tillegg til BIR er en rekke selskaper som WasteIQ, GreenTech Innovators, Ragn-Sells Havbruk, Invertapro, Bioregion Institute, Ewos, Indre Hordaland Miljøverk og forskningsinstituttet Norce involvert i partnerskapet. Søknaden støttes også av blant annet Lindum, Avfall Norge,

Felleskjøpet og Thon-gruppen.

– Samarbeid og kompetansedeling er en vesentlig del av prosjektet, sier Voltervik Hernæs.

Nøkkelen ligger i samarbeid

BIR har opprettet en egen næringsklynge, gjennom selskapet Cimbio. Dette er et selskap som skal samle kompetansemiljøer innen merutnyttelse av biologiske restfraksjoner, der marin sektor inngår som hovedinteressent. Ambisjonen er at Cimbio skal bli en  kunnskapsklynge for utnyttelse av biologisk avfall med havbruksnæringen som primærmarked.

LES OGSÅ: Waste IQ-leder mener finansbransjen ligger 15 år foran avfall

En av de store utfordringene med innovasjonsprosjekter innen biologisk avfall er at dagens lovverk setter strenge begrensninger. Dette er noe WasteNOmore-prosjektet ønsker å bidra til endring på sammen med forskerne i Norce. Derfor vil en del av Grønn plattform-prosjektet handle om å skaffe dokumentasjon som myndighetene kan benytte i reguleringsarbeidet.