Tror sirkulærstrategien blir godt mottatt

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) skal snart legge fram en etterlengtet sirkulærstrategi. Den blir bra, mener han. Cnytt.no fulgte statsråden på strandrydding.

INGA RAGNHILD HOLST

– Se her, her er det et sugerør. Nå blir det snart forbudt, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Iført t-skjorte og jeans toppet med en cap, plukker han søppel i vakre Hvervenbukta øst i Oslo. Her ser det tilsynelatende rent og pent ut, men noe er det likevel. Men han er fornøyd med Regjeringens vedtak om å forby engangsartikler av plast, som kommer samtidig med forbud i alle andre land i EØS-området.

En familie nyter grillmat, titter nysgjerrig på ministeren.

– Vi skal rydde opp etter oss, altså, bedyrer de.

Det er det ingen tvil om, for det er ikke de store søppelmengdene på denne stranda.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Strandrydding med mening

– Er det noe vits i å rydde strendene her, når det likevel kommer avfall andre steder i verden?

– Strandrydding betyr mye. Det kan føles luftig, men vi har fått mer kunnskap om betydningen av ryddingen. Vi har sett at i Lofoten, hvor man har ryddet systematisk over flere år, at ja, det kommer boss, men i sum blir det mer ryddig. Det gjør jobben lettere. Alt betyr noe. Ikke minst er strandrydding viktig for friluftsliv og trivsel. Man kommer ikke unna at det alene ikke er nok for å løse problemet med forsøpling av havene. Til det må vi ha avfallshåndteringssystem både i Norge og ikke minst i utviklingsland, slik at avfall ikke havner ute i naturen.

Med en pose søppel, er det også klart at noe begynner med en selv.

– Vi er ikke perfekte i Norge. Det som vi plukker på stranden i dag kommer ikke fra havet. Det er ting folk har lagt fra seg på stranden. Det havner i vannet ved første regnskyll og ved tidevannsfloden.

Sirkulærøkonomi

Mens Rotevatn sørger for at strendene blir tomme for sugerør og plast, tripper aktørene i biogass- og avfallsbransjen i påvente av den etterlengtede sirkulærstrategien.

– Vi har sagt at sirkulærplanen skal komme før sommeren, og dere kan vente den nå straks.

– Hva er sirkulærøkonomi kort oppsummert?

– Sirkulærøkonomi er at vi bruker ressursene våre mer rasjonelt og at vi ikke sløser med dem. Vi gjenbruker det vi kan og designer for reparasjon og at vi forsøker å få så mye ut av det vi har så langt vi kan. Sirkulærstrategien blir omfattende og bra, og et viktig verktøy.

Rotevatn har troen på at det nye verktøyet vil kunne få en positiv mottakelse.

– Jeg håper den blir godt mottatt. Vi har hatt en inkluderende prosess med mange møter med næringsaktører over lang tid.

Klimapolitikk-tog

Rotevatn trådte inn i statsrådposten i 2020. I løpet av den tiden har man fått en rekke komplekse politiske innretninger.  Hvor vanskelig har det vært å komme seg inn i klima- og miljøpolitikken med EUs Green Deal og taksonomi?

– Jeg hadde en stor fordel ved at jeg var statssekretær i departementet før jeg ble statsråd og var inne i en god del. Men ikke alt. Det er klart det er noe annet å være statsråd enn lenger ned i systemet. Jeg tror jeg med det hadde et godt utgangspunkt for å håndtere sakene. Det er alltid spennende å gå på jobb. Det er stadig ting som må løses som du ikke visste du måtte løse når du kommer på jobb.

– Som for eksempel?

– Det dukker opp saker, det kan være ulykke med utslipp, et nytt forslag i Stortinget som må håndteres eller et vedtak i EU. Det er et tog i bevegelse.

– Hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd?

– Det jeg er mest fornøyd med er å ha lagt fram en klimaplan som er ambisiøs og omfattende, og som jeg er sikker kommer til å stå seg godt. Det var enighet i Stortinget om hovedlinjene. Hvis du følger de linjene de neste ti årene, kommer vi til å nå klimamålene og det er jeg fornøyd med å ha lagt grunnlaget for.

Næring vs klima

Det er ikke bare næringsaktørene som har trippet med Rotevatn som statsråd. Barn- og unge har streiket, også digitalt. Hvordan har det vært å ha så mange barn- og unge som har demonstrert for klima?

– Klimademonstrasjonene har vært en stor styrke og har bidratt til at klima har blitt løftet høyere opp på agendaen. Det har vært en risiko for at klimasaken skulle forsvinne under pandemien. Men det har ikke skjedd. Samtidig som pandemien har blitt håndtert, har EU lagt fram European Green Deal, Norge har laget en ambisiøs klimaplan og USA har gått tilbake til Paris-avtalen og lagt fram nye klimamål. Det tror jeg ikke hadde skjedd om ikke så mange hadde deltatt.

– Hvordan har det vært å balansere næringspartiet Venstre med klimapartiet Venstre?

– Venstre er et parti som balanser næringspolitikk med miljøpolitikk. Det er en grunn til at jeg er med i partiet. Vi skal ikke ha nullvekst. Det er ikke galt å tjene penger og at økonomien vokser. Vi er for at bedriftene skal blomstre, men det må skje på miljøets premisser. Jeg har næringspolitikken i ryggraden også som klima- og miljøminister, og jeg tror ikke vi løser klimaproblemene uten å ha næringslivet med oss. Det var gledelig at klimaplanen ble godt mottatt, ikke bare av miljøbevegelsen eller næringslivet, men fra begge hold. Når WWF og NHO sier at det er bra har vi truffet godt. Det er ikke perfekt, men vi får til begge deler i et samspill.

– Hva skal du gjøre i sommer?

–  Jeg skal på en nasjonalparkturne. De første to ukene i juli, skal jeg besøke en rekke nasjonalparker over hele landet. Det er 44 av dem totalt, så jeg rekker naturligvis ikke over alle, men jeg skal i alle fall klare en ny hver dag. Det gjør jeg fordi jeg vil bli bedre kjent med norsk naturforvaltning og de fantastiske tingene vi har å vise fram. Når jeg er ferdig med det, blir det valgkamp. Jeg tar ikke ferie i år, tok en ferie i fjor. Som politiker kan jeg ta litt ferie i mellomvalgår, men i valgår, er det lite tid til sånt. Under Nasjonalparkturneen vil jeg i det minste få mange opplevelser, selv om det er mange møter og aktiviteter.

Og på spørsmål om han går av til høsten, er svaret like åpenbart som rent hav.

– Vi har ikke tenkt å gå av.