Annonse
Nyheter Regjeringen
Regjeringen og statsminister Erna Solberg presenterer snart sin strategi for sirkulærøkonomien. Her fra digitalt klimatoppmøte. Foto: Arvid Samland/Statsministerens kontor

Regjeringens sirkulærstrategi: – Fadese om uten et tydelig signal

Forventningene til regjeringens sirkulærstrategi er store. Den har vært etterlyst i flere år, men nå kommer den. Frykten er at det ender i store ord og lite handling.

INGA RAGNHILD HOLST, JENS EGIL HEFTØY OG MARTIN HUSEBY JENSEN

Om kort tid vil regjeringen presentere sin strategiplan for den sirkulære økonomien. Denne økonomien får stadig bedre fotfeste i næringslivet, som i økende grad viser til sine bærekraftstiltak gjennom året i egne rapporter.

Bestillingen på strategien kom fra Stortinget allerede i 2018. Tre år seinere er meldingen det siste den gjør før sommer og valgkamp tar over. I september i fjor var det høringsfrist på meldingen. Den gang kom det godt over 50 høringsinnspill.

LES OGSÅ: Rotevatn om matkastelov: – Vi må ikke skade samarbeidet med næringslivet

Neppe alt klart

Også politikerne er opptatt av å fasilitere dette. Den siste uken har Stortinget blant annet stilt krav til regjeringen om å likestille biogass med el og hydrogen.

– Biogass er både klimasmart og sirkulær og har en helt naturlig plass i en strategi for sirkulærøkonomi. Derfor er det store forventninger til politikken på dette feltet, sier daglig leder Pia Farstad von Hall i Biogass Norge.

Cnytt har sammen med søsterpublikasjonene Avfallsbransjen og Biogassbransjen stilt en rekke spørsmål til interesseorganisasjoner, næringslivet og stortingspolitikere om forventningene til strategiplanen.

– Om våre myndigheter ikke har alt klart for seg hvordan alt skal gjøres, og det har de neppe, så må vi kunne kreve at de er tydelige på hvor vi skal. Dersom vi hurtigst mulig skal komme over i en sirkulær økonomi, så må alle gode krefter finne ut av hvordan det i praksis kan gjøres. Vi trenger innovasjon, men for at innovasjon skal skje, trenger vi tydelige styringssignaler. Det må regjeringen gi. Det sier Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene.

KLARE FORVENTNINGER: Biogassbransjen forventer konkrete planer i den kommende sirkulærstrategien

Opptatt av gjenbruk

Kamfjord er opptatt av at regjeringen forstår, som EU, at det er avgjørende at det stilles krav til produsentene for å kunne gi produkter lenger levetid. Og at det brukes effektive virkemidler som får bukt med salget av det han karakteriserer som hundretusenvis tonn av regelrett skrot. –  Det må ganske enkelt stoppes.

– For å stimulere til økt etterspørsel forventer Grønt Punkt Norge at staten går foran og etterspør bruk av resirkulert materiale, da særlig plast i sine innkjøp. Staten må i tillegg sikre at alle som setter emballerte varer på det norske markedet tar sitt ansvar gjennom produsentansvarsordningene, forteller administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt. Også Røine skjeler mot EU og ønsker rammebetingelser som harmoniserer med unionens.

– Nå er det viktig at det kommer en ny politikk som kan drive frem disse løsningene, sier fagsjef Guro Hauge i Miljøstiftelsen ZERO.

– Jeg er bekymret for at strategien kun blir et dokument som oppsummerer det som gjøres i dag innen sirkulære økonomi, men som er lite konkret på hva som skal skje fremover. Det har vært mye snakk om sirkulær økonomi, og jeg er bekymret for at strategien ikke skal forplikter regjeringen til ny effektiv politikk på dette området.

KARBONTOLL VS CO2-AVGIFT: Jan Tore Sanner: – Regjeringen er positiv til at ulike forskjeller av karbontoll utforskes

Forventer konkrete planer

Grønt Punkt-direktøren peker på at strategien må også ha en rettferdig ansvarsfordeling basert på Forurensningsloven knyttet til eierskapet av avfall.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) forteller at skal han bli fornøyd må meldingen inneholde konkrete tiltak og ikke bare tomme ord.

– Jeg forventer at regjeringa kommer med en konkret plan for hvordan vi skal komme oss bort fra et bruk og kast-samfunn og over i bærekraftig forbruk og ressursutnyttelse. Det er pinlig at Norge i dag ligger på avfallstoppen i Europa. Ved å legge om til en sirkulærøkonomi kan vi redusere utslippene og skape tusenvis av nye arbeidsplasser, og det haster å få til den omstillingen, sier han.

– Det etterlatte inntrykk er at de ikke klarer verken å sette overordnede målsettinger eller få på plass konkret politikk for å nå målene. Og kompenserer det med mange ord til situasjonsbeskrivelser. Vi trenger ikke flere ord, men handling, slår stortingsrepresentant Else-May Norderhus fast.

Erfaringer: Knuser de fleste i sirkulærøkonomi – slik kan Norge lære av Nederland

Kan skape arbeidsplasser

Dette er politikk som skulle vært banket i Stortinget i 2018, men det de kom med var så lite konkret at det ble sendt tilbake til regjeringen.

Hun forteller at for tre år siden var det mye historiefortelling og lite innhold, Nå trengs realpolitikk for å nå offensive mål.

– Min bekymring er at det gjentar seg, fordi de ikke ser på miljøperspektivet, industripotensialet og mulighetene til å skape nye arbeidsplasser.

For å få på plass en politikk for sirkulærøkonomi, må du ha forståelse for miljø, finans og næring og forbrukerperspektivet, slår hun fast og legger til: – Etter så mange år i dialog med ulike aktører, håper jeg de nå ser sammenhengene, og skjønner hva som må på plass. Og leverer.

KUTTER IKKE I OLJA: Tina Bru: – IEAs anbefaling om oljekutt er etterspørselstyrt

Stor plass til plast

I Fremskrittspartiet forteller stortingsrepresentant Terje Halleland at de håper på en mer offensiv politikk på området enn regjeringen har vist på biogass og avfallsforbrenning.

– Spesielt emballasje og forbruk av plast og gjenbruk, gjenvinning både håper og forventer jeg får en stor plass i strategien. Vi trenger ikke en ambisiøs strategi som hopper bukk over de lavthengende fruktene og som prioritere symboler.

Halleland forteller videre at Fremskrittspartiet er opptatt av å oppnå resultater med sin miljøpolitikk viser til forslaget om økt satsing på produksjon og bruk av biogass.

– Det er svært gledelig at forslaget fikk et bredt flertall på stortinget, men likevel veldig skuffende at regjeringen ikke støtter de viktigst punktene i forslaget.

VENTET LENGE: Stortinget: Endelig er el, biogass og hydrogen likestilt

Forskningen og næringslivet

Hos Norsk Industri er listen over ting de ønsker med i planen mange. Bransjesjef Gunnar Grini har likevel trukket noen ting.

– I tillegg bør strategien innebære en økt satsning på næringslivsrettet forskning og innovasjon innen sirkulær økonomi. Det er helt avgjørende at virkemiddelapparatet kan tilby nødvendig risikoavlastning med utvikling og kommersialisering av teknologi og løsninger innen sirkulær økonomi. I dag er erfaringen at prosjektsøknader med mål om økt ressursutnyttelse av avfall og biprodukter ikke passer inn i støtteordningene eller for sjelden når opp ved tildelinger.

– Sirkulærøkonomi er et vanskelig tema fordi det kan bety forskjellige ting for forskjellige folk, peker Tord Araldsen og Ådne Naper i Biogass Oslofjord på.

De håper begge på en tydelig og entydig forståelse av begrepet, og en strategi som viser hvordan det skal jobbes med dette framover.

– Det er også en fordel om strategien fremmer noen konkrete indikatorer og mål som sier noe om hvor sirkulært Norge er i dag, og som vi kan måle i framtiden.

– Norge er fremdeles blant verdenstoppen på overforbruk. Forhåpentligvis vil denne meldingen skape debatt rundt disse temaene og vise at vi har en lang vei å gå, men også at vi er villige til å gjøre det som trengs for å omstille samfunnet vårt.

LES OGSÅ: Fallende materialgjenvinning under pandemien

Har tatt lang tid

Kamfjord i Samfunnsbedriftene peker på at det har tatt for lang tid for regjeringen å levere. Kamfjord viser til regjeringens melding om avfall og sirkulærøkonomi i 2017. Den gang handlet det mye om avfall og lite om sirkulærøkonomi.

– Jeg tror de rett og slett har hatt en utfordring med å forstå. Husk dette handler om en omlegging av samfunnet slik det er etablert og fungerer i dag med grunnlag i de økonomiske teoriene vi styrer etter. Vi er alle vokst opp med forbruk, bruk-og-kast, og det å lære og ikke minst forstå og handle annerledes – det tar tid. Det er vel en kjent sak for alle at det er mer behagelig og trygt å fortsette med det man kjenner framfor å bevege seg inn i noe man ikke kjenner. Det å utforme en strategi for hvordan veien videre, er selvfølgelig utfordrende, sier han.

Det tar også tid å bygge kompetanse, sier Kamfjord. Han mener regjeringen burde snudd seg raskere enn de har gjort og søkt kunnskap på feltet.

– Skal vi bli sirkulære krever det et skifte i hvordan vi tenker praktisk politikk på. Politikken må omfatte hele verdikjeder og vi må tenke utradisjonelt i forhold til samarbeid mellom næringer. Så langt har ikke regjeringen vært veldig fremoverlent i saken. Noe skyldes nok pandemien, slår Farstad von Hall i Biogass Norge fast.

RETTER PEKEFINGER: Sirkulærdagene: – Regjeringen skyldig i at nordmenn er Europas sløsekonger

Økonomiske insentiver

IKT-Norge understreker at dersom myndighetene mener alvor med sirkulærøkonomien, må økonomiske insentiver på plass for å drive frem nye løsninger og marked.

–  IKT-Norge har tatt til orde for å fjerne mva på ombruk av elektronikk og it-utstyr som å drive frem et helt nødvendig ombruksmarked, sier bærekraftsansvarlig Mali Hole Skogen i IKT-Norge og legger til:

Det blir ikke noe sirkulær økonomi uten næringsutvikling, nye arbeidsplasser, innovasjon og vekst. Derfor håper vi i IKT-Norge at strategien kommer med en skikkelig grønn satsning på næringsutvikling.

Grønt Punkt vil ikke kommentere regjeringens arbeid med sirkulær økonomi før planen foreligger. Det vil derimot Grini i Norsk Industri. Han synes arbeidet har vært helt ok og peker på lanseringen av grønn plattform som et viktig tiltak.

– Samtidig må sirkulær økonomi styrkes ytterligere i ordningene til Enova og Innovasjon Norge for å få fart på utviklingen. Det er også iverksatt mange regelverksprosesser som jeg tror at vil gi effekter på sikt. Men, mye tar også for lang tid å gå gjennomført, f.eks. forskriftskrav til utsortering av resirkulerbart avfall.

PÅ KONTINENTET: Europeiske politikere krever skjerpet biogasspolitikk

Foregangsland

– Regjeringen kommer gjerne med lovord om sirkulærøkonomi, men den faktiske politikken uteblir. Jeg tror absolutt at folk begynner å få øynene opp for at vi ikke kan fortsette med stadig mer bruk og kast, sier Haltbrekken i SV.

Han frykter at strategien vil være tom for reelt innhold.

– Det er et stort og etterlengta behov for ny politikk på dette feltet, så hvis regjeringen ikke leverer på det så kommer de til å få høre det.

– Vår største bekymring er at strategien er for lite ambisiøs, har for svake virkemidler og ikke får i gang det sirkulære skiftet våre medlemmer etterspør, sier Bjørn Kjærand Haugland som er administrerende direktør i Skift.

LES OGSÅ: Norge leder prosjekt mot plastforurensning i Arktis

Følger med i tiden

Konkrete virkemidler går igjen i svarene vi har fått. Miljøstiftelsen ZERO gjør det klart at de forventer dette.

– De må prioritere virkemidler som kombinerer sirkulære økonomi med kraftige klimakutt. Viktige områder vil være å skape sirkulære løsninger innen bygg og anlegg, plast, bioøkonomi og en sirkulær karbonøkonomi. Nå er det viktig at det kommer en ny politikk som kan drive frem disse løsningene, forteller fagsjef Guro Hauge i ZERO.

I Biogass Oslofjord håper de strategien viser at Norge er et land som følger med i tiden.

– Og er et foregangsland innen sirkulære samfunn. Igjen er biogassen et godt eksempel, hvor Norge kun benytter seg av avfallsressurser mens en del andre land bruker energivekster, sier Araldsen og Naper.

Det vil være en fadese om det ikke kommer tydelige signaler på hvor vi skal – i en strategi. Og de må ikke være så overordnet at det ikke er mulig å forstå tydelig hvordan vi som en viktig bransje i et produkts verdikjede skal jobbe videre slår Kamfjord i Samfunnsbedriftene fast.

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Cnytt.no

Bygg med nye tanker og gamle deler

OLE MØYSTAD, NTNU
Jørgen Skatland, Urban Trigger Agency
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere